Er reklame på blåtann virkelig ulovlig?

Forbrukerombudet mener Deli de Luca bryter loven når de bruker blåtann som en reklamekanal. Jeg syns det er underlig at Forbrukerombudet kan beslutte at blåtann er ulovlig på et for meg tilsynelatende magert grunnlag.

Les artikkel i Mobizmag.no om hva Forbrukerombudet har bestemt.

Regelverket på blåtann er i beste fall uklart på dette området. Jeg vil derfor klargjøre et par viktige elementer rundt lovligheten av blåtannreklame. Forbrukerombudet sidestiller reklame via blåtann med SMS-reklame og følgelig markedsføringsloven §2b. Den krever at det foreligger aktivt, informert og frivillig samtykke. Se mer nederst i saken hvordan dette kan hentes på blåtann.

Manglende retningslinjer
Denne diskusjonen har akkurat startet og det er ikke noen endelig klarhet eller enighet om hva som gjelder. Forbrukerombudet sitt utspill er at det skal behandles på lik linje med SMS. Greit nok, men hvordan skal man klassifisere det aktive, informerte og frivillige samtykket. Bør man f.eks kunne forvente at dersom du er teknisk oppegående nok til å slå på blåtann, kan du også begrense synligheten?

Bildet er mer nyansert på blåtann enn på SMS. På blåtann har man flere og bedre muligheter til å kontrollere synlighet og hvor lett man skal være å få kontakt med. Jeg syns derfor det blir for lettvint å si at blåtann skal behandles på lik linje med SMS. En identisk håndtering vil i praksis forby all blåtannkommunikasjon da det ikke ville vært mulig å innhente samtykke. Man får ikke innhentet samtykke da det ikke er mulig å etablere kontakten fordi blåtannkommunikasjon først kan skje når samtykket er gitt.

Personifisert dialog på forbrukernes premisser

Utviklngen i reklamemarkedet går mot personifisert dialog på forbrukernes premisser. En forsøpling Forbrukerombudet snakker om, er ingen tjent med. Spesielt ikke annonsørerene. Vi ønsker tvert i mot å kjempe mot en slik forsøpling og innhente samtykke i best mulig grad før kommunikasjon. Diskusjonen som er initiert, går på hvordan aktivit, frivillig og informert samtykke skal innhentes. En håndtering av loven som medfører at ingen i praksis har mulighet til å bruke blåtannreklame innenfor Forbrukerombudets tolkning, tror jeg vil medføre at vi får flere uheldige saker enn om vi setter opp klare, felles retningslinjer der samtykke blir håndtert på en best mulig måte. Det er dette vi jobber med nå og det er dette bransjen og Forbrukerombudet bør enes om.

Skuler man litt utenfor Norge, ser man at andre har løst dette på andre måter enn Forbrukerombudet. Direct Marketing Association UK har i sine retningslinjer (fra side 16) har definert at det er nok at blåtann er på og synlig. Et generelt samtykke via blåtann er altså ikke nødvendig.

Mulige metoder for samtykke
I mine øyne finnes det fire alternativer som det diskuteres når det er snakk om innhenting av samtykker.

Jeg vil presentere disse uten å ta stilling til om jeg mener disse oppfyller kravet til å være aktivt, informert og frivillig.

1. Blåtann synlig

Dersom blåtann ikke er aktivert, vil man heller ikke motta reklame. Blåtann må aktivt skrus på av bruker. Noen telefoner har også mulighet til å innstille dette på tid så den kun er aktiv en kortere periode.

Det er mulig å stille inn blåtann slik at man begrenser hvem man er synlig for. Figuren under viser hvordan man kan stille inn at du ikke skal være synlig for andre enheter enn de som er installert på din telefon.

Dersom blåtann er på, men ikke synlig vil man ikke motta reklame. Forbruker har med andre ord mulighet til selv å bestemme både om blåtann skal være på og om man skal motta eksterne informasjon.

2. Akseptere innkommende henvendelse
Når man entrer en sone og blåtannsenderen oppdager din mobil, dukker det opp en forespørsel som vist til høyre Denne er kun tilgjengelig inne i sonen og i en kortere tidsperiode. Det er nå tre muligheter:
a) Godta. Du mottar budskapet som forespurt.
b) Avslå. Du mottar ikke noe budskap
c) Ingen valg: Forespørselen blir borte etter en kortere tidsperiode.

Den siste er den mest utbredte da det er et større antall som ikke får med seg at man faktisk er i en blåtann-sone.

Her blir man altså ikke eksponert før noe informasjon eller reklame får man selv foretar en aktiv handling og trykker ja.

3. Tilstedeværelse i spesifikt oppgitt sone
Rekkevidden på senderen kan stilles inn. Det er derfor en mulighet for at det kan regnes som en aktiv handling dersom man går inn i en viss sone. Denne sonen kan stilles meget kort, f-eks bare et par meter slik at en bevegelse innen denne sonen, kan ses på som et aktivt valg om å motta informasjon på blåtann.

4. Gi generelt samtykke
Hver blåtannenhet har en unik ID. Denne kan brukes for å oppgi forhåndssamtykke for å bli brukt til reklameformål. Dette blir på lignende måte som vi er kjent med fra e-post og sms. En person gir sitt samtykke til å bruke sin ID til å motta en viss type informasjon. Hver gang IDen er i et visst område, kan dermed senderen distribuere ønsket informasjon.

Vansken med dette metoden er at den opplagte metoden å innhente i den er via nettopp blåtann. Det byr dermed på store utfordringer i det hele tatt å innhente samtykke dersom blåtann ikke kan brukes. Det er som at man ikke kan bruke SMS for å melde seg inn i en SMS-klubb.

Legg igjen en kommentar