Businessfolk har ikke peiling på moderne mobilbruk

Som langt over middels interessert i mobiltelefoner, er jeg skremmende lite innviet i høyteknologiske nyvinninger og muligheter.

Mobiltelefoner i dag er små datamaskiner, eller bærbare kommunikasjonssentraler. For en drøy generasjon siden tilsvarte disse mulighetene en større telefonsentral med fire strenge damer, en neve med plugger og ledninger, en brevterminal, en anerkjent fotograf og et landpostbud. Alt nå i bukselomma.

Når jeg da foretrekker en enkel mobiltelefon med ”ekte knapper” og en skjerm akkurat stor nok til å lese sms og skimte konturene av det inntastede telefonnummer, er jeg gammeldags. Jeg er fremdeles i 30-årene, men er gammeldags.

I møter hilser man på de andre tilstedeværende, mobiltelefonene blir lagt frem ved siden av papirer, og alle har i dag telefoner som kun består av en skjerm og en bakside. Min har knapper på. Det er som å ha telefon med støttehjul.

Jeg er jo akkurat så opptatt av å henge med, at jeg dro fluksens og kjøpte en slik business-skjerm. Det hendte etter et møte hvor noen mumlet morsomheter om at jeg hadde tatt med kalkulatoren min istedenfor telefonen.

Nå sitter jeg altså her med en nypusset skjerm, og stirrer trøstesløst inn i en liten firkant med mange rare ikoner. Jeg har Wi-fi, Bluetooth, Roaming, APN og flere bokstaver med piler opp og piler ned. Jeg må taste inn et passord for en mailkonto jeg ikke kjenner til. De lurer på om jeg vil synkronisere med Facebook, og den har kompass!

Nå er jeg moderne igjen. Og jeg skjønner jo hvor fort man kan falle utenfor trendene ved ikke å ha en skarpdressert businesstelefon med kompass. Jeg leser svært sjelden Dagens Næringsliv, men det kan godt hende at næringslivet for lengst har sluttet med adresser og veibeskrivelser, og snarere oppgir kompasskurs og himmelretninger. ”Se vårt nye showroom! For kompasskurs trykk her».

Etter min inntreden i det moderne forretningsliv hadde jeg faktisk ventet å se kvinner og menn i dress spinne rundt sin egen akse på Aker Brygge, for å stake ut kursen til neste møte. Men jeg har ennå ikke sett noen. Ei heller har jeg sett poster rundt børsen hvor heseblesende forretningsfolk kommer løpende med mobiltelefonen i hånden for å stemple et hull i visittkortet sitt før de løper inn i storbyjungelen igjen.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke aner hva jeg skal bruke et kompass til. Ikke på en mobiltelefon i alle fall. Det går rykter i enkelte miljøer at den neste Androidtelefonen kommer med sekstant!

Så ser jeg på en annen viktig funksjonalitet her på min telefon. På et helt skjermbilde kan jeg nå se, med lekre animasjoner, hvordan været er akkurat her hvor jeg står – akkurat nå. Det er helt rått!

Jeg sitter nå på Reenskaug Hotell i Drøbak, og det står her at det er delvis skyet. Det er ganske spenstig, for de kan nemlig ikke lyve. Det er bare for meg å vende blikket oppover, så ser jeg om det er sant. Visst hadde de rett. Og igjen lar jeg meg imponere over teknologiens omfang. Jeg kan se hvordan vær det er her, nå, i realtime. Uten å se opp!

Jeg kan få aksjetickere til å ticke, men jeg har ingen aksjer. Jeg kunne lest Excel-filer men jeg hater det, og jeg kunne logget inn på Linkedin, men jeg vil ikke.

Jeg har i tillegg én kritisk uvane, som er på grensen til tvangstanker og sinnssykdom. Jeg opplever vemmelse hver gang det er fingermerker og smuss på displayet på min telefon. Må jevnlig gnukke over med mansjetten på skjorta. Men nå som hele telefonen er en eneste stor skjerm, som i tillegg er laget for å kladde på – da får jeg fnatt! Nå må en jo frem med spruteflaske og nal.

Det er faktisk ganske bortkastet for meg å ha en slik stor skjerm. Selv om produsenten i sin markedsføring er fra seg av begeistring for denne gedigne 3,5” skjermen som gir en helt rå filmopplevelse!

Hvilken verden lever de i? Jeg har 50” i stua hjemme, jeg har 32” på kontorpulten, og jommen har jeg 4,3” på dashbordet i bilen – men nå kan jeg altså sitte og se film på mobiltelefonen i storslåtte 3,5”! Dette er stas!

For all del – et høyreist hurra for multimedia- og businessmobiltelefoner, men for meg som jobber 18 timer i døgnet, og har 60-90 anrop på telefonen hver dag – er trykknapper i plast fremdeles mitt førstevalg. Om jeg så må ta i bruk Doro sine Easy-telefoner for å ha ekte knapper, så får det heller være.

Min telefon skal brukes til samtaler og SMS. Kanskje en og annen MMS fra en møkkakollega som ligger på stranden i Portofino. Men den dagen jeg trenger å kjøpe aksjer på Facebook, i oppholdsvær og sørvestlig bris. Da kan jeg hente fram flatskjermen med postkontor igjen.

God helg!

2 thoughts on “Businessfolk har ikke peiling på moderne mobilbruk

  1. Genial bloggpost!

    Det vi vel egentlig kan konkludere med av denne er at forskjellige folk har forskjellige behov. Utfordringen ligger jo da i å finne ut av det før man bruker uhorvelig mye penger på en fin og flashy dings som kanskje gir deg mer hodebry enn glede… (du kan alltids pakke den pent inn og sende til meg, så skal jeg gi den den varmen og kjærligheten den trenger

    BTW: Hvis du lurer på hva du skal bruke kompasset til, last ned applikasjonen Layar og finn frem Dagbladets eminente restaurantguide.

    Omtale av Layar kommer her i Mobizmag om ikke så lenge 😉

  2. Thomas Bull har et poeng – de fleste bruker faktisk mobilen kun til å ringe med og sende SMS. Noen av dagens mobiltelefoner er så teknisk avanserte at du nesten kan styre månelandinger med dem. Før i tiden dreide mobillanseringene hva mobiltelefonene kunne prestere. Dagens mobillanseringer dreier seg om hva du kan fylle mobilen av applikasjoner fra mobilprodusentens app store. Men applikasjonene er snart døde – lenge leve mobilsider! Se bra blogg om dette på http://www.mobizmag.no/2009/10/06/applikasjonene-er-d%C3%B8de-%E2%80%93-lenge-leve-mobilsider/

Legg igjen en kommentar