Proffe innkjøpere bommer stygt

Proffesjonelle innkjøpere med høy IT- og mobilkompetanse bommer i realismen over hva produktene koster totalt.

Audi, Porsche, Skoda eller Volkswagen?  – Hvordan velge produkt eller sammenlikne epler og pærer.

Jeg tror alle, bilinteresse eller ei, kan si ett eller annet om hvilken av disse bilene man kunne tenke seg å eie, eller i det minste ønske å få lov til å kjøre, eller i enkelte tilfeller er det nok og bare sitte på….

Hva er det som gjør at så mange dresser på Aker Brygge bruker den første kurtasjebonusen sin på en ny Porsche. morsomt – absolutt – og dyrt som gir status, men det vet man jo før man går inn i butikken, behov kan det ikke være! Jaja, jeg vet at Maslow har noe å si her, i og med at disse snørrungene har alt de kan peke på før fylte 30 så kan det forklares. Hva med de andre merkene, alle kommer fra samme industrikonsern.

Det som er klart er at hver og en av disse bilene har funnet sine kundegrupper som igjen kjenner sine behov – eller de i hvert fall tror at man har visse behov. Hvorfor er det slik? Modenhet i markedet? – Sikkert!  Diskusjonen hvorvidt det er fornuftig å bruke bil er i hvert fall over.

At bilvalg er styrt av mye følelser er klart. Hadde man hatt råd til noe dyrere så hadde man kjøpt det og det kommuniseres!

Har man en fin Skoda Octavia, snakker man gjerne om at ville hatt en Passat, og har man en Passat så står en Audi A6 på ønske lista.

Nå har jeg ingen av disse merkene eller modellene selv, kunnskap – har kjørt de fleste modeller og merker og kan nok uttale meg om de fleste.

Indre behovsanalyse over eget bruk, eller ønsker om bruk ble avgjørende for min del. Siste flaskehals ble økonomien. Det tok noen år før jeg fikk det jeg ville. Men tro meg at det ble jobbet for å få det til. Men jeg har hele tiden visst hva det kostet og strakk meg dit hen.

Det er her jeg nå kan dra paralleller over til innkjøp av IT-løsninger, spesielt for løsninger som gjerne tilbys i vekst markeder med mange tilbydere og mange løsninger med varierende pris og funksjonalitet, hvordan kunder – som da er profesjonelle innkjøpere med høy IT- og mobilkompetanse kan bruke lang tid på å definere egne behov for det funksjonelle og har klare kravlister på dette, men bommer i realismen over hva produktene koster totalt.

De har gjerne oversikt over lisenskostnader, men ingen formening over at det skal koste noe å implementere løsningen i forhold til internt og ekstern tid.

Dermed stopper det i innkjøp og anbudsregler internt og beslutning om kjøp utsettes på ubestemt tid, selv om behovet for løsningen er der.

Det mangler med andre ord vilje til å kjøre løpet rundt anbudsprosesser, det mangler til og med vilje til å se på løsninger med redusert funksjonalitet (ref, billigere biler) som ”unngår” innkjøpsreglene ved først  å etablere et basis behov for ønsket funksjonalitet, så kam fremtiden og anbudsrunder gi riktig behov en gang i fremtiden.

Hvor er fornuften?

Legg igjen en kommentar