Staten må betale for Datalagringsdirektivet

Det omstridte Datalagringsdirektivet ble sent mandag kveld vedtatt i Stortinget, med 89 mot 80 stemmer. NÃ¥ kommer krangelen om hvem som skal betale for all ekstra lagring.

Det ble bestemt at implementeringen av Datalagringsdirektivet skal skje om ett år.

Dette betyr at telekom- og mobiloperatører blir pålagt å lagre trafikkopplysninger om kundene i seks måneder. Dette gjelder mobiltelefoni, e-post og andre bevegelser på internett.

Les også: Slik vil Stoltenberg overvåke deg og dine data

FÃ¥r ekstrautgifter

IKT Norge er ikke fornøyd med med Høyre og Arbeiderpartiets avtale om Datalagringsdirektivet.

Bransjeorganisasjonen frykter dyr, dårlig og vanskelig gjennomførbar implementering av Datalagringsdirektivet (DLD) i Norge.

–   Denne avtalen gir oss flere spørsmål enn svar, sier Bjercke.

Norske telekomselskaper får en rekke ekstrautgifter i forbindelse med innføring av Datalagringsdirektivet.

– Dette er utgifter som staten selv må ta, sier Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.

Teknisk komplisert

De utvidede kravene til sikring av data som er tatt inn i denne avtalen virker dyre, teknisk kompliserte og lite treffsikre.

– Det kan synes som man har vært mer opptatt av symboler enn å sørge for treffsikker og effektiv sikring av datalagringen, sier Bjercke.

Kravet om kryptering av databaser, lukket lagring, autorisering av personell og krav til sporbarhet er alle vagt formulert i avtalen.

Dersom disse punktene tolkes strengt vil det være tilnærmet umulig å implementere denne versjonen av DLD i Norge. Det vil også bli svært vanskelig å drifte et telekomnett i Norge, mener IKT Norge som har de største telekomaktørene i Norge som medlemmer.

Øke kostnadene

- Vi kan risikere at selskapene må operere med doble databaser, noe som vil øke kostnadene men ikke sikkerheten. Kravene minner om de den Tyske forfatningsdomstolen satte i Tyskland, som har ført til at implementeringen der har stoppet helt opp, sier Bjercke.

Høyre og Arbeiderpartiet har har heller ikke tatt hensyn til næringens krav om at det vil være totalt urimelig dersom noen av kostnadene forbundet med en eventuell implementering av dette direktivet legges på ekomtilbyderene.

–   Dette er et offentlig pålegg for å dekke det offentliges behov for data, sier Bjercke.

Han legger til at norsk telekomnæring ikke er beredt til å dekke disse kostnadene.