Vil bytte PIN-koden med fingeravtrykk

Nesten halvparten av nordmenn vil heller skanne fingeren enn å taste PIN-kode på bankkortet

Det viser en ny europeisk undersøkelse foretatt av konsulentselskapet Steria.

– Biometri er allerede i god gang med å forandre livene våre, sier biometriekspert Ole Marius Steinkjer i Steria.

Biometri går ut på å identifisere mennesker ved hjelp av for eksempel fingeravtrykk, ansiktsform, iris og mønster i blodårer. Teknologien er på fremmarsj i mange land i Europa, og Steinkjer mener biometrisk teknologi kan være et svært godt alternativ til dagens bankkort med PIN-kode.

– De siste årene har vi sett mange eksempler på kriminelle miljøer som spesialiserer seg på å lure folk for bankkort og -kode. De vil få det mye vanskeligere dersom dagens kodebaserte sikkerhetssystem erstattes med for eksempel skanning av blodårer, påpeker Steinkjer.

Blant nordmennene i undersøkelsen er 43 prosent positive til å vrake PIN-koden på bankkortet til fordel for biometrisk identifisering, mens 21 prosent sier nei. I Europa er franskmenn mest positive, med 52 prosent støtte for en biometrisk løsning. Tyskerne er mest skeptiske, med 41 prosent oppslutning.

Ikke så skummelt

3650 respondenter fra seks europeiske land deltok i miniundersøkelsen, hvorav 70 fra Norge. Mens hele 89 prosent av franskmennene i undersøkelsen ønsker at biometri skal brukes for å identifisere kriminelle, er 79 prosent av nordmennene og 78 prosent av svenskene positive til dette.

– Folk flest synes ikke lenger fingeravtrykk og andre former for biometrisk identifikasjon er så skummelt. Mange begynner i stedet å se mulighetene som ligger i teknologien, sier Steinkjer.

De fleste europeere er positive til å avgi biometrisk informasjon for å få tilgang til områder som krever sikkerhetsklarering. I Norge sier 53 prosent ja til dette, mens 17 prosent sier nei. Frankrike har flest positive, hele 77 prosent, mens danskene følger like bak med 75 prosent.

Sterke norske fagmiljøer

Mye av biometriekspertisen til Steria sitter i Norge. Det norske miljøet har spilt en nøkkelrolle i Sterias biometrileveranser i 27 land.

– Teknologien brukes også i forbindelse med asylsøknader. Etter hvert har biometri blitt mer vanlig på alt fra apoteker til treningsstudioer. Det er ikke lenger en teknologi kun politi og grensemyndigheter bruker, forteller Steinkjer.

Mye frykt i debatten 

Seniorrådgiver Knut Øvregård i Nasjonalt ID-senter mener biometridebatten i Vesten preges av frykt for at teknologien kan innskrenke borgernes rettigheter, som retten til fri bevegelse og personvern. I andre deler av verden er synet på biometri ofte mer positivt. I enkelte land brukes biometriske data for å få tilgang til å stemme ved valg, tilgang til sosiale rettigheter og finansielle tjenester.

I Norge brukes biometri i dag i pass samt i oppholdskort for utlendinger. – Systemet vi har for registrering av innbyggeres identitet er i stor grad bygget på tillit og en sikker fødselsregistrering. I 2011 var 53 prosent av dem som ble registrert i Folkeregisteret med personnummer, født et annet sted enn i Norge. Dette gjør at det blir viktig å kunne låse fast identiteten til noe som ikke kan endres. Biometri vil bidra til at identitet blir lettere å verifisere og vanskeligere å misbruke, sier Øvregård.

Legg igjen en kommentar