Dette glemmer mange bedrifter å gjøre

Alle bedrifter bør i alle fall lytte på den sosiale dialogen. Her er rådene din bedrift kan vinne mye på å følge.

Det bør være en grunn til hva man skal “gjøre” på den sosiale webben, og hvorfor – og det bør lages en god plan for taktisk og strategisk formål slik at også hvordan ting skal gjøres blir klargjort, og ikke minst hvem det er som skal utføre oppgavene.

Ting tar tid, tid koster penger, og ressurser må til for å skape en god avkastning. Den sosiale webben er kanskje gratis å melde seg på, men ikke gratis å være på. Uansett engasjementsnivå vil jeg anbefale alle bedrifter å lytte på den sosiale dialogen – hva som skrives om bedriften din, men ikke minst om konkurrentene dine.

Start i det små – lytt før du snakker

Har bedriften din først bestemt seg for å prøve ut den sosiale webben, kan det være greit å gjøre seg opp en formening om HVA man gjøre før man setter i gang.

Jeg har fordelt en bedrifts satsning på sosiale medier i fem kategorier:

  • Lytte
  • Delta
  • Skape etterspørsel
  • Dele innhold
  • Bygge miljøer

Jo mer man deltar, jo mer tid og ressurser vil kreves, så hvorfor ikke starte i det små – med å lytte til den sosiale dialogen:

1. Lytte

Med Google kan du enkelt sette opp agenter som varsler deg på email når det blir skrevet noe som du ønsker å lytte til. Det kan være personer, temaer, selskaper eller andre ting du ønsker å lytte til – for å lære mer om, eller kun for å følge med på hva det “snakkes” om.

Med en RSS (Really Simple Syndication) leser kan du også få oversikt over dialogen, bli varslet om nye artikler, bloggposter, med mer. De fleste websider og blogger i dag tilbyr deg å abonnere på RSS-feeds, som du kan lese av i din mail-klient eller via en dedikert RSS-leser, som for eksempel Google Reader, Netvibes, AllTop, med flere.

Har du en iPhone eller en iPad finnes det også uttallige RSS-lesere som kan presentere dine nyheter som en avis som gjør det ekstra enkelt å lese. Det koster ingen ting, og tar heller ikke lang tid å sette opp en Twitter-konto.

De fleste liker å forklare Twitter som en mikroblogg hvor du har 140 tegn til rådighet, andre kaller det for et postkort med hele verden som mottager, mens sannheten er kanskje midt i mellom – og en stor, stor andel av Twitter-meldingene som sendes ut er i sin enkelhet en formidling av en URL/weblink.

Twitter – som nå har rundet fem år – startet kanskje som en mikroblogg, men i 2010 inneholdt nesten halvparten av alle meldinger som ble sendt en URL. Lager du deg en Twitter-konto, og bruker et verktøy for å filtrere ut det du er på jakt etter, vil du fort finne mange mikro-diskusjoner, men ikke minst linker videre til nettsteder, forumer, hjemmesider og blogger for mer informasjon – informasjon som du finner relevant og aktuell.

460,000 nye Twitter-brukere hver dag, og en milliard meldinger hver måned

Twitter vokser for tiden raskere enn Facebook, med nærmere 460,000 nye brukere hver dag, i følge Twitter sin egen blog fra mars 2011. Hver uke sendes det en milliard Twitter-meldinger, så det er enkelt å forstå hvorfor man trenger verktøy for å sortere vekk det man ikke er ute etter. Det finnes uttallige verktøy for å lytte til Twitter-meldinger, og før du tar steget videre til å delta ser jeg ingen grunn til å velge noe annet enn et gratis verktøy som feks Nearby TweetsMonitterTwazzupTwilertSocial Mention eller den geniale tjenesten Addict-o-matic.

Flipboard og Zite er to veldig gode iPad-apps det kan være verdt å ta en kikk på. Begge appene er gratis og samler informasjon fra personer, blogger, nettverk og temaer du ønsker å følge, og presenterer innholdet på en delikat og lett-lest måte.

Hvorfor skal man lytte til hva det samtales og skrives om på sosiale medier spør du kanskje?

Vel, det kan ikke skade å følge med på hva som skrives om deg og ditt selskap, dine konkurrenter og andre aktuelle ting som angår din bedrift, dine samarbeidspartnere eller kunder – kan det vel? Som den store krigs-strategen Sun-tzu sa“Keep your friends close and your enemies closer!”

2. Delta

Det kan argumenteres om det er kun på Twitter man kan delta i den sosiale web-samtalen, du vil kanskje mene at dialogen like godt kan holdes på Facebook og feks LinkedIn. Den største forskjellen derimot er at på Facebook må du tilhøre det miljøet for dine samtaler diskuteres, mens på Twitter kan du enkelt finne diskusjonene – ved et enkelt søkeord.

La meg gi deg et eksempel. På Facebook kan du søke etter personer, grupper eller sider. Disse Facebook-sidene kan tilhøre en person, en gruppe som består av flere personer eller en side som tilhører en person, en bedrift eller en organisasjon.

Du kan ikke søke etter hva som helst, du vil ikke kunne finne ut hvor på Facebook man diskuterer et spesielt tema AKKURAT nå. Det kan du derimot på Twitter, og uten noen som helst tilhørighet til en gruppe eller forening kan du når som helst velge å lytte – eller å delta! En liten hashtag og et søkeord er alt som skal til!

HootSuiteTweetDeck og CoTweet er eksempler på gode gratis løsninger, mens SproutSocialMeltwater Buzz og Radian6 koster penger – fra noen få hundrelapper i måneden til mange tusen kroner avhengig av hva man er ute etter.

Fra en passiv og tilnærmet helt gratis tilstand som lytter på sosiale medier vil deltagelse koste så mye du vil – i verktøy og tjenester, men ikke minst i tid, som er ressurser som i seg selv betyr mennesker. 46 prosent av norske bedrifter var skeptiske til sosiale medier på grunn av ressursmangler og kapasitet – og mange hadde også problemer med å finne interresant stoff å skrive om kunne Meltwater rapportere om, som tidligere nevnt.

3. Skape etterspørsel

Forutsatt for at du tørr og har kapasitet til å delta, og ikke minst delta med noe som andre finner aktuelt, interresant og fornuftig så vil andre Twitter-brukere velge å følge deg. Derimot vil de like raskt som de fulgte deg også droppe deg hvis du ikke fortsetter å være aktuell og interresant – og sammen med en forventet konsekvent frekvens så kan det lønne seg å gå pent ut – ta det som en fem mil, og ikke som en 100-meter sprint!

Personer og selskaper du ellers aldri ville ha møtt, eller kunder du ellers ikke ville hatt tilgang til, kan nå bli potensielle samarbeidspartnere og kunder.

Kanskje du jobber i et selskap som tilbyr akkurat de samme produktene som mange andre i samme by, kommune, fylke eller land tilbyr, men kanskje ditt selskap blir valgt fordi nettopp du har fremstått som en kunnskapsperson den nye kunden din har valgt å følge.

Folk handler med folk. Folk handler ikke med logoer. Med riktig bruk av sosiale medier kan bedrifter skape etterspørsel, og det også nesten gratis.

Innhold er konge, president og pave. Utfordringen ligger i skape godt og relevant innhold. Selskapsinformasjon kan skrives om til å bli mer personlig, daglig leder, teknisk direktør, salgssjef og andre nøkkelpersoner i en bedrift er viktige å “vise frem”.

Har du landets beste salgssjef så er det dumt å gjemme han bort på kontoret. La hjemmesiden være bedriftens ansikt utad, men se mulighetene en blog kan være i forhold til å fronte nøkkelpersoner i bedriften. Folk handler av folk, og kan du synliggjøre nøkkelkompetanse og visjonære holdninger så vil kunder velge å lytte. Har du vinnere blant deg, så vis de frem. Langt mer personlig enn å flagge kvartalspresentasjonen med nøkkeltall og bilder av bygninger.

4. Dele innhold

De fleste av oss jobber i en bedrift som har en hjemmeside, og i en undersøkelse jeg kjørte i mars 2011 om sosiale medier og bedrifter svarte 9 av 10 bedrifter at de hadde en hjemmeside, men kun 3 av 10 hadde en blogg, og 2 av 10 brukte YouTube eller Vimeo for å dele video.

Mye kan sies om en hjemmeside til en bedrift, men felles for de fleste er at de ikke er særlig personlige. Det er bedriften som er sentralt her. Bedriftens omtale i media, nye produkter, tjenester og kontrakter. Kvartalsrapporter og andre dokumenter.

Noen – noen veldig få – markedsfører sine ansatte, enda færre bruker sine ansatte i sin markedsføring. Innholdet er korrekt, det er bedriftsrelevant innhold, men mangler sjel og karakter. Den sosiale webben er motsatt. Den byr på dialog, samhandlig, og den er i langt større grad også personlig – og personavhengig. La hjemmesiden være nettopp det den er – et slags inngangsparti til bedriften – det digitale sentralbordet hvis du vil – men bruk bilder og video, med og av de ansatte – kombinert med en blogg som får frem menneskene bak logoen. Legg til delingsknapper for Facebook, Twitter og LinkedIn – slik at det blir enkelt å dele, enkelt å kommentere, enkelt å være sosial – på webben.

I en undersøkelse utført av PR selskapet Oriella i England, ble 478 journalister fra 15 land spurt om deres bruk av sosiale medier for innhenting av nyhetssaker. Hele 47 prosent brukte Twitter som kilde, en økning fra 33 prosent året før, mens Facebook som kilde hadde økt fra 25 prosent i 2010, til 35 prosent i 2011.

Med nesten halvparten av journalistene som bruker Twitter som nyhetskilde, så kan det virke fornuftig at bedrifter vurderer hvordan Twitter-kan utnyttes bla til å publisere bedriftsnyheter, pressemeldinger, IR-rapporter, med mer. Enten direkte, eller i samarbeide med det respective PR-byrået man bruker.

Når en journalist flytter fokuset sitt over til Twitter for nyheter, så betyr det samtidig at han eller hun flytter fokuset vekk fra noe annet – i dette tilfellet vil jeg påstå at det er mailen som får lide for fokusendringen!

Med unntak av de aller eldste av oss, så er den gamle eposten på en fallende trend. Vi bruker mer av vår tid på den sosiale webben, og bedrifter er sakte men sikkert også i ferd med å skifte fokuset fra betalt- til fortjent omtale. i en annen undersøkelse, fra The Guardian i 2010, kunne man konkludere at så mange som 44 prosent – nesten halvparten – av alle DM-er (Direct Mail) aldri ble åpnet. Store kostnader for betalt oppmerksomhet, og nesten halvparten av det rett i søpla.

Det vanskelige er egentlig ikke å dele, men å ha noe fornuftig å dele.

5. Bygge miljøer

Det tar tid – og det koster å bygge et miljø, eller et samfunn hvis du vil. På Twitter har du følgere og med en milliard Twitter-meldinger i måneden (og økende) så forsvinner tweeten din fort bort i mengden.

Noen vil kanskje være uenig med meg, men Twitter skaper ikke miljøer og samfunn hvor mennesker samhandler og diskuterer, Facebook er et langt bedre egnet verktøy for det, og derfor må de også holdes separat. Det er mange i dag som poster de samme meldingene på Twitter som de gjør på Facebook, og noen også like ofte.

Twitter er som en radioreklame – får du ikke med deg radio-spotten som ble sendt klokken 12:00 og det er den eneste gangen reklamen ble sendt, så får du den ikke med deg. Legger du en samme post på Facebook-siden din klokken 12:00 – så er den der fortsatt klokken 16:00. Det er med andre ord ikke nødvendig å sende den ut på Facebook-siden din på nytt klokken 16:00, men det kan vurderes å gjøre det igjen på Twitter.

Før webben ble sosial, så var kommunikasjonsformene våre mye mer en-til-mange og veldig en-veis-kjørt. Du som bedrift hadde et budskap du ville formidle, og i samråd kanskje med PR- og reklamebyrå og ikke minst budsjettet deres, ble dere enige om hvilke medier som best ville egne seg for å nå riktig publikum.

Hensikten var den samme som i dag – skape nye muligheter, enten i form av ny omsetning på eksisterende kunde, eller ny omsetning på ny kunde. Enkelt og greit.

Dette var en modell som kanskje enklere å overvåke og måle, og som har fungert godt i mange, mange år. I stor grad kan vi her snakke om kjøpt oppmerksomhet. Media i denne sammenhengen var og er ofte den journalistiske dekningen en bedrift opplever. Alternativt var det en reklameannonse som man kjøpte – for trykk i aviser og blader, eller bannerannonser man betalte for på nettsteder som var relevante.

Denne måten å markedsføre seg selv lever de fleste fortsatt etter, dog da med en klar trend i at annonsekroner flytter seg fra print til Internett i en eller annen form. En annen trend er at annonsebudsjettet også er i ferd med å flytte seg til mobile enheter, mens den største endringen er knyttet til hvordan sosiale medier nå frivillig eller ufrivillig er med på å markedsføre på vegne av selskapene selv.

I stedet for å kjøpe seg oppmerksomhet snakker man i stedet om den oppmerksomheten man har gjort seg fortjent til. Informasjonsflyten og dialogen går på kryss og tvers av bedriften, de forskjellige mediakanalene og kundene ikke minst, som i denne sammenhengen er de som aktivt hjelper til å markedsføre bedriften ved at relevant informasjon blir delt – altså spredt på sosiale medier.

Det å skape sosiale miljøer krever mye mer ressurser, tar mer tid og koster ikke minst mye mer. Det er stor forskjell på å ”tvitre” en melding på Twitter – med en URL som peker på bedriftens nyhetsside, enn for eksempel det å skape et interaktivt miljø på Facebook hvor bedriftens ansatte, samarbeidspartnere og kunder deltar sammen.

I en undersøkelse fra TNS Gallup i 2010 så kunne vi lese at vi som forbrukere og kunder først og fremst ”liker” en bedrift på Facebook av følgende årsaker:

  • 64 % for å vise andre at jeg liker, eller støtter bedriften
  • 47 % for å motta spesielle tilbud eller nyttig informasjon, og
  • 43 % for å få de siste nyhetene.

«What’s in it for me” er veldig tydelig – gi meg verdi, så vil jeg følge deg – og fortsette å følge deg også.

Derimot er det ytterst få som makter å gi sine medlemmer det de vil ha, og det er også veldig mange som tror at det å engasjere og kommentere er det som driver medlemmene, men i samme undersøkelse var det kun 18% som svarte dette.

Her skal det dog legges til at vi må skille mellom virksomheter. Noen driver med rent produktsalg, hvor nettopp slike gode tilbud kanskje er det aller viktigste, mens kunnskapsbedrifter kanskje er mer opptatt av å dele informasjon, drive en diskusjon og i så måte er først og fremst opptatt av å spre kunnskap.

I dag er det store forskjeller på hva bedriftene gjør på sin Facebook-side i forhold til hva deres medlemmer vil ha, og i de aller fleste tilfellene så går det rett og slett ut på at de prøver for hardt å markedsføre seg – på den tradisjonelle måten.

Etter å ha lest TNS Gallup sin undersøkelse sjekket jeg opp Facebook-sidene til en 30-talls bedrifter, spredt over syv forskjellige bransjer:

  • Datautstyr på nytt
  • Sport & fritid
  • Retailkjeder / brune- & hvitevarer
  • Tele-operatører
  • IKT-leverandører
  • Reklamebyråer og
  • Banker

Kun en av fem bedrifter markedsførte noe som var eksklusivt for sine Facebook-medlemmer, 1 av 3 bedrifter hadde noen form for tilbud, mens nesten 6 av 10 oppdaterte siden sin med relevante nyheter.

For bedrifter som ønsker å gå i gang med sosiale medier, og da spesielt Facebook, vil jeg komme med følgende råd:

  • Ha tilstrekkelig med tid og ressurser til å holde Facebook-siden oppdatert jevnlig.
  • Fokuser mer på kvaliteten på det som legges ut, fremfor å ha et overdrevet fokus på å få så mange medlemmer eller likes som mulig. Er kvaliteten på det dere gjør god, og i tråd med hva deres medlemmer og venner er ute etter, så vil antallet medlemmer øke av seg selv.
  • Vær personlig – de fleste bedrifter er veldig anonyme på sine Facebook-sider. Folk ønsker ikke å kommunsere med en bedriftslogo! Bruk gjerne bedriftens logo til å legge ut meldinger som er veldig nyhetsrelatert: Tilbud, kampanjer, produktlanseringer, IR-nyheter, etc, men er formålet og målsetningen å skape en dialog mellom kunde og bedrift, så må bedriftens ansatte frem – og ikke bare en logo. Sosiale medier er personlige, derfor er de sosiale. ”People talk, Brands don’t”
  • Kvalitet driver kvantitet.

Bedrifter i dag har avsatt ressurser til å selge, drive markedsføring, kundeservice, osv. Det samme burde gjelde alle bedrifter som ønsker å lykkes med sin Facebook-side. Vil du bygge et miljø, skape et samfunn på Facebook, så vil det kreve tid og dedikerte ressurser. Har du ikke det, burde bedriften heller vurdere å la vær.

Følg heller trinnene – begynn med å lytte, få noen i bedriften til å delta, test ut forskjellige måter å kunne skape økt etterspørsel på, og se om det ikke går ann å prøve ut andre kanaler enn de gamle tradisjonelle for å dele innholdet som bedriften skaper.

Sist, men ikke minst – gå varsomt frem! Sosiale medier er en prosess og ikke et event. Går du for hardt ut vil du nesten alltid møte veggen!

Send postkort over hele verden for kun 6 kroner!

Postagram for iPhone lar deg enkelt sende dine Instagram bilder som ekte postkort.

Postagram gjør det enkelt å sende et trykt bilde i posten til deg selv, venner eller familie hvor som helst i verden.

Personlig er jeg blitt utrolig dårlig med årene til å sende postkort når jeg er på ferie, men jeg vet hvor mye familie og venner setter pris på et kort i postkassen når man er på ferie eller ved andre større anledninger.

Postagram er min redning, og ikke bare er det enkelt, men du sparer deg også for mange kroner ved at det hele kun koster fattige 6 kroner per kort.

Sammenlignet med et postkort på butikken og et frimerke, er dette en dråpe i havet!

Instagram eller eget bildealbum

Jeg er en stor fan av Instagram – appen kan du gratis laste ned her– og bruker denne sosiale billeddelingsappen flere ganger i uken.

Instagram er som Twitter er for tekst, og lar deg enkelt og raskt dele bilder med dine Instagram-venner, som også kan deles videre på både Twitter og Facebook, eller som mail.

Med gode og enkle fotoredigeringsfunksjoner kan selv de kjedeligste bildene bli flotte, og har du en iPad i tillegg vil jeg anbefale deg å ta en kikk på Instagallery som jeg har tidligere omtalt her.

Glanset postkort

Bruk bilder fra Instagram eller ditt eget bildebiblioteket. Om du er på ferie i Hellas og har venner i Singapore, eller reiser med Hurtigruta og vil sende et kort til familien din i Sandefjord så koster det uansett ikke mer enn 6 kroner.

Kortet blir trykket på tykt, glanset foto postkort med 300 dpi-oppløsning, og leveres hvor som helst i verden for 99 cent, eller ca 6 kroner.

USA levering tar kun 2-5 virkedager, mens international levering tar litt lenger tid. Jeg postet selv et bilde – til meg selv – for å se hvordan denne tjenesten fungerte, og fikk bildet i postkassen etter 10 dager.

Popp ut, og heng opp

Postagrams er personlige postkort og inneholder det bildet du har fra din Instagram profil. Legg med en valgfri tekst på 140 tegn (Twitter på ekte papir) og kortet blir levert slik at du kan trykke ut bildet av kortet som et bilde på 6,35 x 6,35 cm.

Du kan velge et bilde fra ditt fotoalbum på din telefon eller velge et bilde fra din Instagram profil.

Hvert Postagram supporteres av av Sincerely.com garantien som går ut på at hvis ditt Postagram-kort blir borte i posten, skadet eller du på annen måte ikke er fornøyd, vil Postagram sende ut et nytt Postagram-kort helt gratis, eller returnere pengene tilbake.

Slik gjør du det:

  • Last ned Postagram til din iPhone her (eller bruk QR-koden)
  • Start Postagram appen fra din iPhone
  • Velg et bilde fra ditt Instagram album, eller velg et bilde fra ditt iPhone album
  • Flytt og skaler bilde etter behov og smak
  • Legg til tekst – maks 140 karakterer
  • Legg til mottagers navn og adresse – dette kan du hente fra din adressebok, og Postagram tar også vare på navn og adresse til de du har sendt til tidligere
  • Betal med ditt valg av kredittkort.

Postagram bruker PayPal Payment Solutions for å behandle kredittkortinformasjonen med maksimal sikkerhet, og bruker kun bransjens beste praksis ved overføring, lagring, og behandling av kredittkort. Les mer om betalingssikkerheten til Postagram her.

NB: Postagram er ikke tilgjengelig på den norske App Store, så du trenger en amerikansk iTunes-konto. Enkel guide for hvordan du skaffer den en slik konto, har jeg skrevet før, så det kan du sjekke ut her.

 

500.000 iPad-eiere vil kannibalisere papiravisene

Spørsmålet norske mediehus må stille seg er ikke om de skal ha en mobil satsning eller ei – spørsmålet er bare når, og hvordan.

Alle former for media har blitt – og er – utfordret av nye digitale distribusjonskanaler, og ikke minst et kraftig endret forbrukermønster for hvordan medieinnhold konsumeres.

De fleste tradisjonelle videosjapper er enten konkurs eller går svært dårlig, det tradisjonelle CD-salget er kraftig redusert – CD-singelen er borte. For avis- og forlagsbransjen er situasjonen den samme. Fallende opplag og salg fører med seg en rekke media-relaterte selskaper som er desperate etter å finne gull-oppskriften for å lykkes på iPad og andre digitale arenaer.

Annonsering: Internett øker, trykte medier faller

I Finansavisen torsdag 19. mai kunne vi også lese at annonsemarkedet kommer til å slå alle rekorder i år, men at annonsemarkedet for trykte medier vil falle, mens utendørsreklame, TV og Internett vil stige. Sistnevnte med 13,3 prosent i inneværende år. Søk vokser også sterkt, med hele 20 prosent – så er du ikke lett å finne på Google er du rett og slett ikke tilstede (Ref tidligere bloggpost i mars: «Vi sørfer og søker – finner vi deg?«)

Vi er en mobil innholdsnasjon

Vi konsumerer innhold i dag i stor grad via mobile Internett dingser som Smarttelefoner – et par hundre tusen nordmenn har kjøpt seg en padde, og «ekspertene» anslår at så mange som 500,000 nordmenn vil ha en iPad innen utgangen av 2011. Fra TNS Gallup kan vi lese av undersøkelsen deres at så mange som 1,1 millioner nordmenn bruker en mobil enhet for innhold på ukentlig basis, og så mange som 800,000 er daglige brukere – 100% økning på mindre enn 2 år!

Spørsmålet er ikke om man skal ha en mobil satsning for distribusjon av sitt medie – spørsmålet er bare når, og hvordan – og det er ikke enkle spørsmål å besvare heller 🙂

Fra Google kan vi se lese at veldig mange av oss foretrekker en digital fjøl fremfor en bok eller å lytte til radio. iPad og andre padder er i ferd med å raskt endre på hvordan vi konsumerer medier.

App eller Webside?

Det menes veldig mye om hvordan nyheter og innhold skal selges på nett – på Internett og ikke minst nå på iPad og andre digitale fjøler. Skal man gå for en app eller en tilpasset webside, skal man satse på iPad og iOS-plattformen eller inkludere Android – begge deler eller alle fire?

En tilpasset webside er uten tvil det enkleste og dermed også det billigste. Derimot ser det ut til at de fleste helst vil ha en app og ikke bare en webside, noe som kom veldig klart frem i min undersøkelse om nettopp apps, hvor så mange som 9 av 10 foretrakk apps. (Undersøkelsen kan du lese her – under Apps Survey).

Fordelene til en app – slik jeg ser det – er mange

  • Skreddersydd innhold til enheten(e)
  • Tilgang til App Store eller Android Market byr på et enormt distribusjonsnettverk (og positive omtaler i App husene fra brukere selv øker troverdigheten)
  • Reklame kan tettere integreres med innholdet i appen, og mer rikt media (eks Flash) kan by på en langt rikere innholdsopplevelse som er enkel og intuitiv å bevege seg i
  • Integrerte stedstjenester gjør at du kan tilby innhold som er relevant i forhold til hvor leseren befinner seg,
  • og push-meldinger kan sendes ut når innholdet oppdateres, bare for å nevne noen.

Vi liker push

I forhold til push-meldinger ligger det et stort potensiale i å også se på mulighetene for å skreddersy hva som skal avgjøre at en push-melding blir sendt til deg. Det ville blitt å oppfatte som SPAM om VG eller Aftenposten skulle sendt meg en push melding for hver gang avisen deres ble oppdatert med en ny artikkel. Men hva om jeg selv kunne velge hvilke nyhetsstoff jeg ville bli holdt oppdatert om! Nye sportsartikler, spesifikt på fotball, og kun om Tippeligaen.

Jeg leser av og til Nettavisens iPad app, men egentlig altfor sjelden i forhold til hvor mye godt innhold de har (synes jeg). Som den teknologi-mannen jeg er, hadde jeg selvsagt endt opp med å bruke appen deres mye oftere om jeg fikk beskjed feks når en ny artikkel ble lagt ut som omhandlet teknologi, som er en av Nettavisens nyhetskategorier. Hadde Nettavisen videre gitt meg mulighet til å velge om jeg ville få melding når en ny reklame-banner ble lagt ut, som var relevant i forhold til teknologi-seksjonen deres, så hadde jeg – og sikkert flere andre også – vært tilbøyelige for å huke det av. Kommer det et godt tilbud, og tilbudet er relevant for meg – be my guest – det vil jeg gjerne vite mer om!

I forhold til min egen app – som du kan laste ned her gratis – så har så mange som 80% av brukerene valgt å slå på ønske om å motta push-meldinger og jeg har faktisk også fått god omtale på App Store nettopp for denne muligheten.

En slik løsning hadde vært gunstig for Nettavisen som ville fått flere lesere og bedre frekvens, og bedre for leserene også. Med to slike positive effekter ville også annonsørene vært mer villig til å betale for sin tilstedeværelse. Win, Win, Win med andre ord.

Ulempene til en app – igjen fra mitt ståsted er også mange

  • Det er lett å bli usynlig i mylderet av apps – være seg på App Store eller Android Market….
  • Utviklingskostnadene kan bli veldig store – spesielt hvis du skal skreddersy innholdet for veldig mange operativsystemer og skjermstørrelser
  • Inntektene blir redusert ved at «butikkene» tar sin del av kaka (App Store tar 30% av din omsetning feks)
  • Du kan risikere å bli sensurert av Steve Jobs….mister kontrollen over hva du akter å publisere

I et lite land som Norge – og med den markedsandelen som Apple har her til lands kan det være fristende (fra et kostnadsståsted) å satse alt på iPad. Stor markedsandel og kun en plattform å produsere for vil være langt billigere enn å gå for en Android løsning som har sine åpenbare utfordringer hva gjelder fragmenteringen. Mange leverandører, mange OS-versjoner og store forskjeller i både størrelse og innmat kan blåse utviklingskostnadene i været, noe som igjen kan gjøre det enda vanskeligere å få til en akseptabel ROI.

Som jeg skrev i en bloggpost tidligere i mai, så måtte feks utviklerene bak Twitter-appen teste bruk og funksjonalitet på mer en 240 forskjellige telefonapparater som kjørte mer enn 100 forskjellige utgaver av Android-operativsystemet. Sett det oppimot Apple som har en størrelse, et produkt, og et IOS å forholde seg til – og legg til dagens markedsandel, pluss forventet, så er det lett å forstå hvorfor ikke alle utviklere produserer app til alle plattformer.

NB: StatCounter sin tabell over sier ingenting om markedsandeler i forhold til solgte enheter, men statistikken er basert på aggregerte data på et utvalg fra hele StatCounter nettverket som består av mer enn 3 millioner nettsteder. Stats er oppdatert og gjort tilgjengelig hver 4.time, men er gjenstand for kvalitetssikring testing og revisjon for 7 dager fraoffentliggjøring. Med andre ord er dette en oversikt som viser hvilke OS-er som blir mest brukt til nettsurfing, og gir dermed en god oversikt over bruksandelene mer enn markedsandelene.

iOS er her størst med ca 56% andel, og legger man til at iPad i Norge har nærmere full pott hva gjelder markedet for padder, så er det uansett et «safe bet» å gå for iPad om valget skulle falle på en app. Mange selskaper har feks utviklet apps for iPad og iPhone, men holdt seg til websider for Android pga fragmenteringsutfordringene.

Med nesten 85% markedsandel i 2010, forventes denne å selvsagt bli mindre etterhvert som markedet blir mer modent, og flere aktører melder seg på banen. Tabellen over representerer det globale markedet, og uansett om andelene til Apple reduseres til 65% estimert for 2011, så kan det likevel se ut som det er tryggere å investere en app til iPad, fremfor å gamble med hvilke andre utstyrsleverandører som vil utfordre Apple sin dominerende posisjon….på godt og vondt.

Det aller viktigste er uansett å ha en strategi på hvordan medier skal distribueres på mobile plattformer, for Internett har kommet for å bli – og vår mobile hverdag likeså.

Abonnement eller Pay-On-Demand?

Det er en kjent sak at nordmenn er et nyhetssultent folkeslag, og dette gjelder i aller største grad når det kommer til våre apps også – noe tabellen under viser:

Fra samme undersøkelse som jeg refererte til tidligere i artikkelen (og som du kan laste ned her – under apps survey) så ligger altså aviser & nyheter som app-kategori på tredjeplass over hva vi laster ned mest av, kun slått av sosiale nettverks apps og øvrige verktøy. Videre kan vi lese i undersøkelsen at vi gjerne betaler for appsene også, og at nesten 9 av 10 faktisk bruker penger hver uke på å kjøpe apps. Det skorter med andre ord hverken på kjøpsvilje eller interesse for å lese nyheter på vår mobile enhet!

Forskjellige strategier:

Både VG og Aftenposten har lansert sine iPad-aviser, begge to veldig gode – og inntil videre også helt gratis. Den uskrevne loven for å lykkes er opprettholdt – de er enkle og intuitive å bruke, selv om scrolling i mer enn en retning av og til kan virke noe forvirrende. Uansett, det er ikke fokuset her. Ulempen med begge avisene – fra mitt ståsted – er at de er hele tiden avhengig av nettilgang, mens jeg kunne tenkt meg å hatt muligheten til å laste ned hele avisen offline – samtidig som feks annonsene kunne vært laget slik at de ville initiert en Internett-forbindelse. Skal jeg ut og fly, eller på en lengre reise eller feire, så kunne jeg tenkt meg å hatt muligheten til å laste ned siste ukes utgaver av Aftenposten for å sikre meg nok tilgang på nyheter…feks.

T3 til 80 prosent redusert pris ift papirutgaven

Den engelske utgaven av T3 har jeg kjøpt av og til – spesielt når jeg har vært ute på reisefot. Koster nærmere 100 kroner på Gardermoen, mens iPad-utgaven ikke koster mer enn 29 kroner. Hele utgaven lastes ned for offline-lesing, samtidig som annonsene er koblet mot respektive Internett-sider med mer. Så langt har jeg kjøpt enkeltutgaver av T3 – On Demand, selv om det hadde raskt lønnet seg å kjøpe et abonnement her. 219 kroner for et års-abonnement er fryktelig billig, rett og slett.

DN koster en liten formue på iPad

Dagens Næringsliv har valgt en helt annen strategi, hvor iPad-utgavene er dyrere enn løsslagsavisen. Hele 29 kroner tar DN for sin utgave, og nesten 4,000 kroner for et års abonnement. Jeg har et weekend abonnement på papirutgaven i dag – et abonnement jeg ikke akter å fortsette med, hvis og såfremt iPad utgaven blir god nok – hvilket jeg ikke synes den er i dag. I dialog med kundeservice hos Dagens Næringsliv fikk jeg følgende tilbakemelding når jeg forhørte meg om de forskjellige abonnement tilbudene:

– Dersom du vil kombinere ditt eksisterende weekendabonnement med digital tilgang vil prisen på papirabonnementet fortsatt være det samme, det elektroniske abonnementet koster da 2388,- for et år inkl. mva.

Nærmere 5,000 kroner for å lese fredag og lørdagsutgaven på papir og resten av uken på iPad blir altfor mye penger, og jeg tror heller ikke det er mange andre «der ute» som er villig til å betale så mye. Og så lenge DN heller ikke utnytter annonsemulighetene til det fulle, så tror jeg de vil ha problemer med å rettferdiggjøre kostnadene for annonsørene – så fremt de tar seg ekstra betalt for å vise annonsene på iPad-avisen da… Det kan virke som de ikke gjør det – siden det ville kostet dem mer å fjerne annonsen fra iPad-utgaven da den i dag mer fremstår som en PDF-kopi av papirutgaven enn en skreddersydd iPad-avis.

Jeg har ingenting i mot å ha en tilnærmet papiravis-opplevelse på min iPad, men gi meg et mer rikt media, tilby meg video og levende annonser, for PDF blir rett og slett for dårlig, noe også NRK Beta via sine gjestebloggere Gjermund Gustavsen og Geir Arne Brevik skrev om tidligere i år her.

Nå skal det legges til at du kan lese artiklene utenom PDF-versjonen, illustrert øverst til venstre i bildet ovenfor, men da er igjen alt av bilder og reklame fjernet, noe som også eliminerer interaksjonen og delingen (Facebook-Like, etc) vi forventer oss å få i dag.

iPad vil kannibalisere papiravisene

– De få undersøkelsene som foreligger nå tyder på at iPad og lesebrettene kannibaliserer papiravisen mye mer enn noe annet produkt til nå. Ifølge en amerikansk undersøkelse sier 58 prosent at de vil si opp avisabonnementet innen seks måneder, sa administrerende direktør Torry Pedersen i VG til Kampanje i januar 2011.

Hva et abonnement vil komme til å koste på VG eller Aftenposten vites ikke, og det kan virke som om det er VG nå i dag som ikke helt har bestemt seg, selv om de i januar så ut til å legge skylden på Apple og Steve Jobs:

– Dette er ennå ikke på plass. Om dette skyldes at Steve Jobs er blitt syk eller om de ikke har abonnementssystemet klart ennå, ja, det vet ikke jeg. Hvis det tar 14 dager å vente på Apples abonnementssystem, så gjør vi det, sa Pedersen den gang.

500,000 iPads før året er omme

Det er uansett ikke uklokt å vente, og det er også avgjørende for suksessen at prisen er riktig. Prognoser fra TNS Gallup viser at så mange som 500,000 nordmenn vil ha tilgang til en iPad før året er omme, eller 10% av Norges befolkning. Om dette er et høyt eller lavt anslag får tiden vise, men ser vi tilbake på vekstprognosen til Jefferies litt lenger opp, som peker på en vekst på nesten 300% fra 2010 til 2011, og legger til den markedsposisjonen iPad har i Norge, så virker ikke 500,000 fjernt eller for høyt etter min mening.

Tom postkasse – og søplekasse

I dag abonnerer jeg på samtlige publikasjoner fra IDG (Computerworld, PC World, Nettverk & Kommunikasjon & IT-Bransjen), Hjemme-PC, Mann, Finansavisen og helgeutgaven til Dagens Næringsliv. I tillegg fikk kona mi Aftenposten levert hjem via jobben, samt at hun også mottar Kampanje. For meg byr det på to utfordringer om sommeren, og tre om vinteren:

  • Full postkasse flere ganger i løpet av uken
  • Full søpledunk så fort avisen er lest, og
  • under vinterhalvåret er det et lite mareritt å kle på seg for å hente avisen i postkassa under full snøstorm 🙂

Dette vil jeg ha

  • Gi meg et digitalt abonnement som ikke koster skjorta, eller til en noe høyere dagspris muligheten til å kjøpe ved behov.
  • Informer meg om nye artikler, men la meg velge selv hva jeg er interessert i å bli påminnet om.
  • La meg laste ned avisen eller bladet ditt offline slik at jeg kan lese det når jeg vil, og hvor jeg vil.
  • ….og tilpass annonsene til mine interesser (koblet tilbake til hvilke nyhetskategorier jeg vil bli påminnet om) for høyere relevanse og mindre irritasjon (Ikke glem at annonser har som mål å forstyrre deg vekk fra det du egentlig skulle lese om, men hvis jeg vil lese om feriemål, vil jeg være langt mer mottagelig for å se annonser for fly- og hotel, leiebil eller andre relevante tilbud.
  • …og gi meg det som en app, ikke som en mobil webside!

Derfor bør du jazze opp din Android-fjøl

Tilbehørsutvalget til Samsung Galaxy Tab begynner å bli bra. Her er noen av de kuleste løsningene.

Markedet for tilbehør til telefoner og padder er enormt. For iOS-produkter er dette en egen industri, mens omfanget er noe begrenset for Android-utstyr grunnet flere hundre forskjellige telefonmodeller som alle er forskjellige i størrelse og plassering av porter.

Her har jeg samlet noen gode tilbehørsprodukter for Samsungs «iPad-Killer» – Galaxy Tab:

Duragadget

Ønsker du å beskytte din Samsung Galaxy Tab, samtidig som du ikke ønsker å bruke altfor mye penger på det, så kan Duragadget være nettopp det du trenger. Kappen er laget av ekte skinn og inneholder også et borstativ med mulighet for flere visningsvinkler, og alt av knapper blir avdekket slik at du fortsatt har tilgang til alt på din tab. Det er også laget ekstra plass på baksiden for visittkort, kredittkort og kontakter, og alt til en svært hyggelig pris. Duragadget mappen kan du kjøpe fra Amazon for 27 dollar.

Tuff Luv

Tuff Luv koster til sammenligning med Duragadget noe mer, men ser også mye bedre ut. Tuff Luv kommer også i mange forskjellige varianter og farger, som svart, brun, rød, grønn og rosa – for alle aldre og alle kjønn med andre ord.

Varianten over beskytter, men gir deg uansett tilgang til alt av knapper, etc – samtidig som du får en skinnmappe i god kvalitet. Hos Amazon koster den i underkant av 60 dollar. Sjekk ut denne og flere andre Tuff Luv produkter til Samsung Galaxy Tab her!

Belkin Stand

Belkin har laget et par produkter for Samsung Galaxy Tab, bla Verve Folio standen som ikke bare beskytter, men også gir deg bordstøtte i forskjellige posisjoner – og alt selvsagt uten å dekke til kamera og andre kontakter og knapper.

Belkin støtten kan du kjøpe for 249 kroner hos NetOnNet bla!

Belkin Flipblade Universal

Flipblade Universal gir ingen beskyttelse, men lar deg plassere din Samsung Galaxy Tab i liggende eller stående posisjon. Billig å kjøpe og enkel å ta med da du kan brette den pent sammen for å ta opp minimalt med plass. Hos MPX får du kjøpt Flipblade Universal fra Belkin for kun 159 kroner.

Arkon staffeli

Fra selskapet Arkon (USA) kommer det en rekke gode Samsung Galaxy Tab produkter, en av disse er IPM-TAB1 som er lett i vekt, tar liten plass i veska di, og kan brukes til bortimot alle typer av tabber. Stativet brettes sammen som en sammenleggbar staffeli. Jeg har ikke funnet noen i Norge som forhandler denne, men Arkon selger disse direkte fra sin egen hjemmeside for ca 18 dollar.

Arkon bil kit for Samsung Galaxy Tab

Bilmonteringssettet fra Arkon – for forsetet – bærer det logiske navnet SM5-FSM og lar deg bruke din Galaxy Tab, eller andre fjøler i bilen og fungerer ideelt for de som ønsker å bruke fjøla som en GPS. Den 20-tommers «svanehalsen» er fleksibel for å gi best mulig passform for bilen din, og Slim-Grip løsningen til dette kittet har en dreibar kule slik at du kan rotere den fritt i 360 grader for stående eller liggende visning, som feks illustrert her:

Denne er for tiden IKKE tilgjengelig hos Arkon – forventet tilbake i juli i år, men via Walmart har jeg sett denne priset helt ned til 17 dollar! Klikk her for å lese mer om dette produktet hos Arkon.

Arkon SM5-RSHM for baksetet

Det er på tide å forkaste alle DVD-spillere i baksetet og heller gi barna muligheten til å spille, leke og bli underholdet. Borte er alle DVD-platene med hakk i, og med en pekeskjerm som unger ned til 1 års alderen klarer å håndtere så trenger ikke mor og far å vri på seg en nakkeskade for å justere volum etc med fjernkontrollen. Arkon sin SM5-RSHM er en holder for baksetet, festet til nakkestøtten, og laget spesifikt for Samsung Galaxy Tab 7″. Med Arkon sin løsning kan du også justere vinkelen for bedre visning, samt rotering slik at fjøla kan stilles i liggende eller stående posisjon. Koster 30 dollar hos Arkon. Ikke funnet noen norske forhandlere av dette produktet heller.

Tastatur & dockingstasjon

Et fullt tastatur med nordiske taster som enkelt kan kobles til Galaxy Tab. Det gjør deg og din arbeidsdag enda mer fleksibel og effektiv. Uttak for lading, datasynkronisering og lyd (3,5 mm). Tastaturet kan også få strøm fra batteriet i Galaxy Tab hvis du ikke har tilgang til en separat strømforsyning. Hos BestBuy.no får du tastaturet for 419 kroner.

Solbeskyttelse

Med SGT-7SS fra Arkon vil du kunne bruke fjøla di i bilen selv om solen skinner rett på. Produktet fungerer kun i liggende modus, men kan være en perfekt partner til baksetet, evnt ved bruk av Samsung Galaxy Tab i forsetet som en GPS. Koster rett under 20 dollar, forhandles ikke i Norge, men kan kjøpes direkte hos Arkon.

Arkon universal bilholder

Siste produktet i denne oversikten er også for bilen, og igjen fra Arkon. Dette er en rimelig og universal bilholder som passer til de fleste mobiler og digitale fjøler. Enheten settes i holderen og festene på sidene presses sammen. Når du skal ta den ut, trykker man på en utløserknapp. Festes til rute med en sugekopp.

 

Gi barna en iPad før TV-en tar dem

Barn i alle aldre elsker iPad. Her er 10 apps ungene dine vil like å spille, leke og lære med!

Det er ikke så sjelden folk jeg snakker med rynker litt på nesen sin når jeg forteller de om mine tvillingers forhold til iPad og iPod. Begge har hver sin iPod touch, og iPad står på vent. Hedvig og Gustav er fem år nå, og har mestret hver sin iPod siden de var tre og et halvt år.

Med iPad og iPod har ungene raskt lært seg peke-skjermene. De har blitt underholdt, spilt spill, tegnet, pyntet dukker, funnet to-like figurer og lest bøker. De har hørt på Kaptein Sabeltann og sett på tegnefilmer.

Hva er poenget mitt spør du kanskje?

Ganske så enkelt – gi alle barna en iPad, eller en digital fjøl – for problemet er ikke tiden de bruker på en slik dings, men alle timene ungene sitter passive og ser på TV! Med en iPad i fanget er de aktive, kreative – og lekende, og de lærer styggfort håndteringen også.

Her er 10 spill, interaktive bøker og andre kreative apps som barna dine kommer til å digge

  • Tambar er et troll – Flott og underholdende eventyr om lille Tambar som er et troll. Universal app som fungerer på alle iOS-produkter.
  • Askeladden som kappåt med trollet – den gamle klassikeren ble raskt en suksess hjemme hos begge 5-åringene.
  • Bark & Snerk – Utrolig kul barnebok med mange fengende sanger, for både liten og stor.
  • Elias Aktiviteter – Sønnen min på 5 år elsker alt som har med Elias å gjøre, og denne appen her er intet unntak! iPad utgaven her, mens egen versjon for iPhone & iPod her
  • Hjulene på bussen – interaktiv sangbok for de yngste. God grafikk og et pent design gjør det her til en favoritt for mange barn i alle aldre
  • Trygg Trafikk –  Denne appen lærer barna om trafikksikkerhet på en spennende og underholdende måte. På norsk, og gratis i tillegg!
  • SpongeBog Marbles & Slides 3D – SvampeBob (engelsk) – Guttungen elsker Svampebob, og selv om han ikke forstår engelsk så tok det ikke lang tid før han fikk sving på dette spillet. Dette er også gøy for de eldre..he, he…glemte jeg å si at Svampebob kan spilles i 3D også…
  • Create a car (engelsk) – Spiller ingen trille at det her er på engelsk. Her kan den yngre garde få brukt sin fantasi til å bygge fantastiske biler
  • Dora (engelsk)
  • Elmo’s Monster Maker (engelsk) er utrolig festlig – ungene kan enkelt lage sine egne monstre basert på karakterer fra Sesame Street (nesten det samme som Sesam Stasjon for de som husker det)
  • Flåklypa Grand Prix – Emanuel Desperados utfordring – dette er den uskyldige varianten av «finn ballen» spillet. God grafikk og morsom lyd 🙂

Selvsagt har jeg glemt mange andre gode apps her, og mange nye norske er også på vei – og har du noen virkelige godbiter jeg har glemt, så legg fra deg en liten kommentar da!

 

80 prosent vekst for app-butikker i år

Google Android vil vinne kampen om ANTALL apps, men Apple iOS stikker av med nesten 70 prosent av omsetningen.

Kampen mellom Apple iOS og Google Android kan vi lese om hver dag. Flest solgte telefoner, flest apps og største markedsandeler.

I august i år vil høyst sannsynlig antallet Android apps forbigå antallet iOS apps, men spiller det egentlig noen rolle?

Er kvantitet viktigere enn kvalitet – og ikke minst omsetning?

3,8 milliarder dollar i apps i 2011

Ifølge det IHS-eide markedsundersøkelsesfirmaet iSuppli, vil inntektene fra de store mobil app-butikkene vokse med 77,7 prosent fra 2010 til 2011 – og nå en total omsetning på 3,8 milliarder dollar – opp fra 2,15 milliarder i 2010.

I 2010 hadde Apple sin App Store over 82 prosent av dette markedet, mens man i 2011 estimerer at Apple vil redusere sin totale markedsandel, men fortsatt ha ca 2/3-deler av markedet med en totalomsetning på 2,91 milliarder dollar.

Kvantitet over kvalitet – slik kan det se ut noen ganger. Antallet apps blandt markedets fire største App Stores ser ut for mange å dreie seg kun om hvor mange apps «butikken» har tilgjengelig.

I min verden, hvor omsetning og fortjeneste er litt viktig – for å betale regninger bla, ser jeg litt annerledes på det. Det er uten tvil en stor og sterk kamp mellom to store aktører om dagen – noe vi leser om HELE tiden, og alle med sine vinklinger på hvorvidt det er Google Android eller Apple iOS som er vinneren – eller taperen.

iPhone ned fra tronen

Netcom sin april oversikt over solgte Smarttelefoner førte også med seg flotte artikler om at iPhone har falt ned fra tronen, og har nå kun 43 prosent markedsandel mot Android sine 46 prosent. Resten var det Symbian som tok hånd om. Apple har en telefon, som alene hadde 43 prosent andel hos Netcom.

Syv Android telefoner får tilsammen 46 prosent andel, og de 13 prosent som ble igjen, var det to Nokia telefoner som tok hånd om.

En slik liste hadde jo vært enda mer intressant om den hadde inneholdt ANTALLET telefoner som ble solgt feks.

Men uansett, det er en intr oversikt og jeg er heller ikke overrasket over at Android sine 7 telefoner til sammen utgjør en større markedsandel – jeg er heller overrasket over at det ikke skjedde tidligere.

For min del – gitt at jeg er opptatt først og fremst av vår mobile Internett-hverdag, er fortsatt glad for å lese at så mye som 86 prosent av alle solgte telefoner her til lands er en SmartTelefon. Vi ser hele tiden til USA og undersøkelser der, men fortsatt er det under 40 prosent av telefon-salget der som er Smarttelefoner.

Apple nest største mobilprodusent i verden

Globalt sett vokste Smarttelefon markedet med nesten 80 prosent år -over-år i følge IDC, med Apple som en meget sterk bidragsyter til veksten. Derimot var det ingen som kunne måle seg med HTC og Samsung som økte med henholdsvis 230 og 350 prosent. Til tross for at Nokia og RIM hadde en redusert markedsandel kunne begge selskapene skilte med økt antall solgte enheter.

Apples salg av iPhone vokste med imponerende 114 prosent fra året før, fra 8,7 – 18,7 millioner håndsett, og oppnådde ny salgsrekord det siste kvartalet. Det er nå med andre ord KUN 5,5 millioner enheter igjen opp til Nokia – og det med mer eller mindre kun EN telefon! Hvilken trone var det Apple og iPhone hadde falt ned fra?

App Stores med over 2 milliarder dollar i omsetning i 2010

Tilbake til App butikkene, og fokuset her er på de fire store:

  • Apple
  • Google
  • Nokia
  • RIM

Jeg burde vel egentlig nevnt WP7 her også, men antallet er rett og slett så lavt – enn så lenge 🙂

Ingen tvil om at Google vokser mest her, med hele 861,5 prosent vekst fra 2009 til 2010 – og veksten vil utvilsomt fortsette i 2011 også. Det er selvsagt viktig å lese forbi de fantastiske 861,5 prosentene, og spesielt legge merke til at Android sin butikk nærmest kom fra null omsetning i 2009 til over 100 millioner i 2010.

Til sammenligning var Apple sin App Store 17 ganger større feks, og både RIM og Nokia sin butikk var – og er fortsatt større. Analyseselskapene tror at Android Market vil vokse med nærmere 300 prosent i 2011 og ha en total omsetning på 425 millioner dollar, noe som vil gjøre butikken til den nest største i sitt slag – etter Apple sin App Store, men forran Nokia og BlackBerry.

Med tanke på det enorme antallet av apps som Android har å by på, er det ingen tvil om at omsetningen uteblir fordi de fleste apps er gratis, og at de store utvikler-selskapene – spesielt innenfor spill-bransjen – ikke har satset hardt på Android ennå, på grunn av at Android finnes på så mange forskjellige enheter med forskjellige OS-versjoner, forskjellige skjerm-størrelser, minne og prosessorkraft. La oss gå tilbake til Netcom sin liste over Top 10 solgte telefoner, og da spesifikt på Android telefonene:

Som vi kan lese av tabellen over så ser vi umiddelbart det som er en utfordring for utviklerene til Android. Forskjellig oppløsning, forskjellige OS-versjoner & forskjellige prosessorer. Internminne er ikke noe issue som sådan – for samtlige modeller kan utvides. For Android-telefoner blir internminne kun et virkemiddel for å pushe prisene. At ZTE gjør det hoppet de gjør også – fra 7 til 2 plass på Netcom sin oversikt kan vel også ha litt med abonnementtilbudet som Netcom kjører, uten at jeg skal spekulere i dette.

4,5 milliarder nedlastninger

De fleste som laster ned apps til Android, laster ned gratis apps. Med snart 4,5 milliarder nedlastninger fordelt over snart 400,000 apps så er ikke utfordringen knyttet til kvantitet – så mye kan vi være enige om. Saken er derimot at de fleste Android-eiere kun laster ned svært billige eller kun gratis apps, og slikt blir det lite kling i kassa for de som utvikler apps:

Utvikling på over 100 forskjellige versjoner av Android

Det engelske magasinet PC Pro kjørte en artikkel i forrige uke som tok for seg utviklingsutfordringene knyttet til Android.

Eksemplet de henviste til var Twitter-klienten TweetDeck som nettopp har blitt lansert for Google sitt Android OS. Under betatesting av TweetDeck ble appen i følge TweetDeck-bloggentestet på mer enn 240 forskjellige telefoner .

Utfordringen var ikke bare at hardware-plattformen er veldig fragmentert, men det finnes så utrolig mange versjoner av Android noe som gjorde prosjektarbeidet til et mareritt.

 

244 forskjellige håndsett fordelt over 100 forskjellige OS versjoner av Android ….. eller en Apple telefon med ett OS? Hvis du er utvikler og har lyst til å tjene penger, hva ville du satset på?

Det er fordeler med open-source og det er ulemper….noen trone å falle ned av tror jeg uansett ikke vi kan snakke om…iallefall ikke for Apple og iPhone…ikke ennå….

 

140 prosent økning i malvare på 9 måneder

SPAM-mail er redusert med 90 prosent på 9 måneder, i følge SenderBase.org og Cisco.

Via Cisco sin egen database over Virus, SPAM og andre Internett-baserte trusler – SenderBase.org – kan du følge på direkten det globale trusselbildet utfolde seg.

Samme selskap produserer også en kvartalsrapport som tar for seg det globale trusselbildet på Internett – og Q4 rapporten kan du laste ned her – eller lese igjennom under.

 

Sentralt i rapporten står blant annet følgende

  • Webbasert Malware økte med 139 prosent fra 2009 til 2010.
  • Nesten 130,000 unike malware URLer sirkulerte i fjerde kvartal
  • Dramatisk nedgang i SPAM i fjerde kvartal – en nedgang som startet kan det se ut som i august
  • Søkebasert trafikk resulterte i ca 8 % av malware – med Google som #1 her med nærmere halvparten

Andelen av email som er SPAM har ligget jevnt på ca 85 % av all email de siste 12 måneder, men andelen email har dramatisk blitt redusert.

Fra en peak i juni 2010 på 339 milliarder email om dagen, er volumet nå redusert til 35 milliarder – altså en nedgang på 90% på 3 kvart år!

I følge samme kilde var volumet første mai på 22 milliarder SPAM mail, laveste nivået så langt rapporten kan vise til!

Som tidligere skrevet om så har hackere i større grad beveget seg over på mobilen din og ikke minst til angrep via sosiale medier, noe denne oversikten helt klart og tydelig demonstrerer!

I januar kom Cisco ut med sin siste sikkerhetsrapport hvor nettopp dette var tema – at hackere flytter seg over til mobilen din. Les hele rapporten her!

Mobizmag.no gjør oppmerksom på at vår faste blogger, Hans-Petter Nygård-Hansen, jobber i Cisco. Normalt skriver han ikke om Cisco-relaterte ting i Mobizmag. Vi har likevel valgt å publisere dette blogginnlegget ettersom det viser hvordan sikkhetstruslene på nettet er.

Helautomatisk, sikker og latterlig enkel backup

Med Clickfree C2 Network kan du ta automatisk backup av din – og alle andre datamaskiner i nettverket.

Det har vært skrevet meter med artikler om hvor dårlige vi er på å ta backup av vår data. Bedrifter som privatpersoner glemmer å ta backup av bilder, musikk, dokumenter og andre viktige filer.

I en nylig artikkel på IKT-Norge sin hjemmeside kunne jeg lese at 91% av norske bedriftsledere mener data er viktig for bedriften, men bare 64% sikrer seg mot tap av de samme dataene, kun 28% tar backup av innholdet på mobiltelefoner og bare 48% har vurdert hvilken risiko det er for at dataene blir tapt for bedriften.

Ulv, ulv til ingen nytte

Til tross for utallige advarsler så fortsetter vi å ikke ta backup, og mye av årsaken er bla at det oppfattes av mange som vanskelig – og at vi rett og slett glemmer å tenke på. Dette til tross for at vår data blir enda viktigere, og at vi lagrer mer og mer data hele tiden – som i tillegg blir gjort tilgjengelig på langt flere plattformer enn før.

Enkelt, raskt, sikkert og billig

Jeg har testet clickfree C2 Network en liten stund, og tror at dette er nettopp et slikt produkt mange mindre bedrifter, privatpersoner og familier vil få stor glede av.

Clickfree er en lek å bruke.

Med C2 Network versjonen kommer det med en liten dockingstasjon – med USB-tilkobling. Denne vil du typisk koble til … la oss kalle det – den primære datamaskinen – gitt at det er flere maskiner du skal kjøre backup av.

Første gangen du plugger til clickfree (programvaren ligger i enheten, så ingen egen installasjon kreves – DIGG!!!) så må du gjennom en liten installasjonsprosess. Du bestemmer bla hvilke mapper du vil ta backup av – alternativt om du vil la clickfree ta backup av alle filene selv. Merk deg her at clickfree vil IKKE ta backup av eksekverbare filer, drivere og slike ting – KUN dokumentfiler – filer du vil ta vare på!

Når du har bestemt deg for hva du ønsker å kjøre backup av – og fullført din første backup, så kan du nappe clickfree disken ut av docking-stasjonen din – bruke USB kabelen som ligger innfelt bak disken, og koble den til de øvrige datamaskinene på kontoret eller i hjemmet ditt. Kjør samme prosess der – og så setter du disken tilbake i sin dock.

Spikeren på hodet

Nå kommer kremen (synes jeg) med clickfree C2 Network; Programvaren ligger nå installert på alle datamaskiner, og selv om clickfree’n nå står tilkoblet en spesifikk datamaskin, kan nå alle andre PC’er i det samme nettverket kjøre backup – helt automatisk. Sett programvaren til å kjøre backup hver dag på et gitt tidspunkt og clickfree vil starte av seg selv – så lenge clickfree er tilkoblet en av de PC’ene i nettverket den ble installert på….må ikke være samme hver gang – men den må være tilkoblet en, og de øvrige må være i samme nettverk.

Du trenger ingen manualer, ingen kabler, ingen opplæring eller avanserte innstillinger.

Clickfree kan også sikre dokumentene dine med 256 bit kryptering, og støtter Windows® 7, Windows® XP, Windows Vista®, og Mac OS X 10.5 eller senere med intel prosessor.

Jeg har testet 320GB-utgaven selv, men ser at minste versjon som selges nå er 500GB – som har en veil pris på 1,299 kroner.

Fantastisk pris til et fantastisk helautomatisk, sikkert og latterlig enkelt backup-produkt. Kanskje nettopp det produktet som skal til for at færre skal droppe backupen..

Les også TestFreaks veldig gode og langt mer omfattende test hvor de gir produktet 9 av 10!

Gi din smarttelefon et telefonrør

Den gamle bordtelefonen forsvinner, men et skikkelig håndsett er fortsatt godt å ha av og til. Her er en bra løsning til din smartelefon!

Bedrifter og privatpersoner bytter ut den gamle bordtelefonen i stor fart med et rent mobilt arbeidsmiljø. Samtidig er det godt å kunne ha et skikkelig «rør» å snakke i – av flere årsaker:

  • Da klarer du kanskje å sitte stille når du snakker (har du ikke lagt merke til at folk i mobiltelefon hele tiden må bevege seg….)
  • Du reduserer strålingen (og dermed hodepine) som du ellers får ved å klistre mobilen til øret ditt
  • …og du slipper å gå glipp av viktige samtaler fordi du sliter med å rydde opp i kabelfloken i handsfree-settet ditt

Personlig har jeg nå fire forskjellige eksterne kilder til lyd og stemme til min iPhone 4:

Kinderegget mitt på kontoret

MoshiMoshi 03i er min oppgradering fra lillebroren MoshiMoshi 02 som jeg har skrevet om tidligere. Kabelen er erstattet med BlueTooth, og basen til telefonrøret har i tillegg blitt ustyrt med egen dock for min iPhone.

Via USB til min Mac blir nå min iPhone ladet og synkronisert, samtidig som MM03i også blir ladet opp. Jeg liker ikke minst også at jeg kan trykke inn volumknappen på telefonrøret i 1,5 sekunder for å aktivere tale-basert ringing.

Lydkvaliteten er mye bedre enn via iPhone apparatet direkte, og røret bærer også preg av skikkelig kvalitetshåndtverk. Liker du ikke den hvite som jeg har her, finnes den også i sort – og selv om MM03i er laget spesifikt for iPhone (dockingstasjonen) så fungerer den selvsagt mot alle andre Bluetooth-baserte telefoner. Det kan også nevnes at MM03 er tilsvarende i-utgaven, men da billigere og uten iPhone-dockingen.

Bilde: Sort utgave av MM03i – veiledende pris på 1,299 via Trend Distribution som distribuerer disse produktene i norden

Bilde: MM03 uten iPhone-dockingen. Koster 300 kroner mindre.

Hovedfunksjoner:

  • Reduserer 95% av strålingen.
  • Bluetooth V2.1 + EDR
  • Bluetooth Multi-point
  • Docking for iPhone 6 timers taletid/120 timer Standby
  • Svar automatisk ved å løfte opp røret
  • «Ett trykks knapp» for å svare/legge på
  • Volum knapper
  • Støyreduksjons teknologi
  • Høyglans overflate
  • Lysindikator for tilkobling

 

– Apple iOS knuser mobilkonkurrentene

Android tar innpå, men Apples iOS for iPhone er klart størst i Europa og Norge.

I min egen mobiltelefonundersøkelse og hvor hele undersøkelsen er tilgjengelig her er det ingen over og ved siden av Apple og iOS med nesten 60 prosent markedsandel, og skal vi tro tallene fra StatCounter var mine resultater helt i tråd med deres egne.

Overrasket over samsvaret

Med kun 100 svar (det er det antallet SurveyMonkey setter som maks på deres gratisutgave) og en leserskare som kanskje er mer iPhone orientert enn Android var jeg ikke overrasket over at iPhone var den klare vinneren.

Derfor var jeg også veldig overrasket over å finne ut at StatCounters egne tall også ga iPhone en overlegen posisjon i Norge med 56 prosent markedsandel for januar 2011.

iOS hadde en stor nedgang i juli – samtidig som Android økte tilsvarende mye i samme måned. Etter det har også Android fortsatt å ta markedsandeler, men da primært fra andre enn Apple – nemmelig Symbian og andre.

Mobilundersøkelse utført av HansPetter.info i mars 2011:

Det er faktisk 100 prosent overenstemmelse mellom min egen- og StatCounters oversikt, noe som må sies å være meget positivt for Apple, men ikke minst for alle her i Norge som primært har satset på å lage apps til Apple sitt OS fremfor Android.

iOS klart størst i Europa

Det er heller ingen tvil om hvem som er størst i Europa heller, selv om iOS sin markedsandel er noe mindre her sammenlignet med Norge.

Igjen ser vi samme mønsteret som i Norge, nemmelig at iOS tapte andeler primært mot Android i juli – hvor Android kom skikkelig på banen, og mens Android har fortsatt å fosse frem, har det først og fremst gått hardest utover BlackBerry og Symbian, mens faktisk iOS i januar 2011 har økt sine andeler fra desember 2010 til januar 2011.

Minst i Finland, størst i Danmark

Ikke overraskende har Symbian et sterkt fotfeste i Finland, og er fortsatt større enn iOS – men ikke med mye.

Fra januar 2010 og frem til januar 2011 har Symbians markedsandel falt fra nærmere 70 til 39 prosent, mens iOS har gått fra 28 til 33 prosent og Android fra nada til nesten 21 prosent.

Andelen til Apple sitt iOS varierer noe, men ikke mye for de andre nordiske landene med henholdsvis:

  • 56 prosent i Norge,
  • 62 prosent i Sverige og
  • 64 prosent i Danmark

Symbian fortsatt størst på verdensbasis

I global målestokk er fortsatt Symbian kongen, med over 30 prosent markedsandel. Etter en periode med nedgang er iOS på fremgang og besitter andreplassen med 25%, etterfulgt av BlackBerry og Android med ca 15 prosent markedsandel.

 

9 av 10 vil ha Apps fremfor mobile websider

Vi vet du elsker apps og de fleste av oss laster ned nye apps hver dag! Last ned undersøkelse om apps, hva vi liker, hvor mye vi bruker, osv.

90 prosent av alle solgte mobiler i Norge er smarttelefoner. Her i Norge har Apple sin iPhone et sterkt fotfeste, selv om Android er på sterk fremmars.

Favorittappsene er typisk rundt sosiale medier, musikk og foto – noe som igjen er et testament på at telefonen er i ferd med å bli vår viktigste Internett-gateway.

Last ned hele undersøkelsen her og se om du kjenner deg igjen.

Heller mobilweb enn app

Som et appropos kunne vi nylig lese i Finansavisen at mobile websider er å foretrekke fremfor apps, og jeg er tilbøylig til å være enig.

Det er enklere og mer økonomisk fornuftig å lage bedriftssider tilpasset en mobil webleser enn det det er å lage apps til alle mulige plattformer. Derimot er sannheten i dag at de færreste bedriftene har en webside tilpasset mobilen din – eller en app for den sakens skyld.

Som jeg skrev i artikkelen «Er du ikke tilgjengelig på mobil, er du ikke tilgjengelig»så foregår det en mobil utvikling innenfor salg, markedsføring og bruk av sosiale medier som de fleste bedrifter ikke har tilpasset seg for – med apps eller mobile websider.

8 av 10 svarte feks i undersøkelsen at de vil gjerne bruke mobilen sin til å betale for fysiske varer, og i en tidligere undersøkelse brukte de fleste av oss mobilen mer enn 6 timer hver dag.

De færreste bedrifter har tilpasset seg den nye mobile hverdagen

Det blir et paradoks at de fleste bedrifter her til lands feks ikke har tilpasset sine hjemmesider til de Internett-enheter vi bruker mest – nemmelig vår mobiltelefon

En rask gjennomgang av de største teleselskapene våre i Norge viser at INGEN har tilpasset sin hjemmeside til en mobiltelefon, og av de største bankene var det kun DNBNor som hadde mobifisert sin hjemmeside.

I en senere artikkel vil jeg ta for meg forskjellige verktøy bedrifter kan ta i bruk for å enkelt og rimelig tilpasse sine hjemmesider til en mobil plattform – og når man tar tak i dette kan det samtidig være på sin plass å tenke hvordan hjemmesiden også kan bedre sosialiseres for nettverk som Facebook, Twitter, YouTube, Vimeo, LinkedIn, Slideshare, med flere. Ta en kikk feks på artikkelen «Optimaliser hjemmesiden din for sosiale medier»