Musikkens fremtid ifølge Sonos

Musikkstreaming endrer fundamentalt måten vi lytter på, og musikkelskere vil være de virkelige vinnerne. Gjesteartikkel av John MacFarlane, administrerende direktør i Sonos.

Vi hos Sonos har i løpet av de siste 10 årene hatt privilegiet av å være i forkant under utviklingen av musikkstreaming; vi har sett opprettelsen og utviklingen av inspirerende, innovative ideer og teknologier. Noen av disse blomstret, mens andre falmet bort. Musikkfansen forble konsekvente i løpet av denne perioden med tanke på både lidenskapen for favorittartistene og viljen til å gjøre hva som helst for å lytte til musikken de elsker.

Vi har nådd et vannskille når det gjelder musikkstreaming. Musikkfansen utnytter et raskt utviklende landskap av teknologier og tjenester som redefinerer vår musikkopplevelse, og utvider vårt engasjement med musikk og artister på måter som tidligere var utenkelige. Mens musikkstreaming-veksten utkonkurrerte kjøp av digitale nedlastinger og CD-er for lenge siden, ser vi nå et globalt vendepunkt. Denne revolusjonerende endringen fra eierskap til tilgang er bare sammenlignbart med selve oppfinnelsen av innspilt musikk. Vi er av den oppfatning at en milliard mennesker over hele verden vil betale for musikkstreaming innen 2021.

92 % av all musikklytting på Sonos globalt, er streaming av radio eller betalt per bruk-musikk – våre kunder omgår sine eksisterende musikksamlinger og nyter bortimot uendelig valgstreaming. Et annet interessant faktum: Musikkilden det lyttes til mest i USA, er Pandora – denne tjenesten står for nesten 50 % av all lytting. I Sverige bruker over 90 % av våre kunder et Spotify Premium-abonnement på systemene sine. Både artister og varemerker er nå svært aggressive i sin søken etter nye måter å bli hørt og komme mer i direkte kontakt med fansen.

Musikkstreaming vil snart være musikk igjen

Den nylige debatten har fokusert på kortsiktige utfordringer –– spørsmål om tilgang, mobilbekvemmelighet og godtgjørelse. Selvfølgelig er disse diskusjonene viktige, særlig når vi tenker på at vi holder god fart mot 100 millioner og deretter en milliard betalende streaminglyttere. Enhver grunnleggende forandring krever nye forretningsmodeller med en blanding av både det gode og dårlige. Bransjen må finne en balanse som vil gagne både artisten og lytteren.

Det som teller mest er enkelheten i lytteopplevelsen, som ofte kan være på kant med musikkbransjens posisjon (noe utviklingen av med betal per bruk av musikk har vist oss). Den digitale musikkens relativt korte historie er full av eksempler på de ekstraordinære lengdene musikkfans er villige til å gå for å få tilgang til og nyte musikken de elsker. Piratkopiering var uten tvil en direkte konsekvens av mangel på enkle, lovlige alternativer.

Vårt endelige bransjemål må være å skape et bærekraftig økosystem som både sikrer at artister kan lykkes og blomstre, og som gir musikkelskere sømløs tilgang til musikken sammen med en ny glødende lytteopplevelse. Betal per bruk-tjenester som er helt gratis, vil mest sannsynlig ikke eksistere i fremtiden – det er rett og slett ikke en levedyktig modell for artister. Betal per bruk-tjenester har nådd et vendepunkt med enorme fordeler for både musikklyttere og artister, noe vi spådde fra begynnelsen.

Et vell av streamingtjenester – fra pionerer som Spotify, YouTube og Pandora, til nykommerne som Tidal og snart Apple – introduserer musikkstreaming til flere hundre millioner lyttere, og endrer lytteopplevelsen drastisk via kuraterte spillelister, smarte algoritmer og andre helt nye hyperkoblede tilnærminger. Like viktig, et sunt utvalg av spesialtilbud: regionale tjenester som Saavn, spesialister som SoundCloud eller 22Tracks som fanger ellers utilgjengelig innhold, opplev unike Pause og nisjetilbud som Mixcloud – alle kjemper om å levere lytternes foretrukne musikk.

Endring av hvordan artister og fans kommer i kontakt

Musikkbransjens satsing på mobil har resultert i en rekke akustisk kompromitterte scenarier. Musikkentusiaster har blitt tvunget til å sette sammen dysfunksjonelle hjemmelydsystemer – iPhone koblet til gamle stereoanlegg, bærbare Bluetooth-bokser opprinnelig beregnet for stranden og uteaktiviteter, åpenlyst utilstrekkelige laptop-høyttalere – hjemmelytteopplevelsen, en tidligere bastion for hi-fi-perfeksjonisme, ble degradert til en ettertanke.

Dette står i sterk kontrast til hvordan folk faktisk ønsker å lytte til musikk. Edison-studiet «Share of Ear» viser at mer enn halvparten av all musikklytting i USA skjer hjemme (53 %), etterfulgt av bilen (30 %) og på arbeidsplassen (13 %). Vår egen globale forskning bekrefter den samme trenden. Kun de musikktjenestene som leverer en ekte hjemmeløsning vil lykkes på lang sikt.

Det eksisterer allerede en pågående endring. Smart-høyttalersystemer, koblet til Internett med plettfri lydgjengivelse, revolusjonerer hvordan musikk introduseres til hjemmene, tilrettelegger for enestående flerroms, -kilders, -brukeres lytteopplevelser og, vi gjentar, optimaliserer hjemmet til å oppdage, nyte og dele musikk.

Et annet grunnleggende skifte ligger i musikkskapere som finner nye måter å bli hørt og bygge dypere, sterkere relasjoner med deres publikum. Det er en ny standard som krever en annen tilnærming til konservering og markedsføring, men en som gir artistene eksponentielt bedre kontroll over hvordan deres musikk oppleves. Dagens musikkelskere krever et mer deltakende engasjement når det gjelder å definere sitt personlige forhold til musikken og artistene de elsker.

Med smart-høyttalere og smarttelefoner som mellomledd, kan artister nyte en kreativ kanal til å nyttigjøre seg av streamingmulighetene, ved hjelp av kontekst som en kreativ mulighet og dynamisk respons til sanntidstilbakemeldinger fra fansen. Det fulle potensialet av streaming til å informere den kreative prosessen forblir uutnyttet og uendelig lovende.
Fremtiden tilhører dem som kan skape den mest sømløse forbindelsen mellom lytterne, artistene og deres arbeid. Når støvet har lagt seg, vil det være artistenes oppgave å definere fremtiden for streaming, og enda viktigere, hvordan det høres – musikkelskere vil være de virkelige vinnerne

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Sonos. Artikkelen er oversatt og godkjent for publisering.

Tre IT-trender for 2015

Mobil betaling, Big Data og Bring You Own Apps (BYOA). Dette er de treviktigste teknologitrendene for 2015 ifølge Cognizant.

Denne artikkelen er en gjesteartikkel skrevet av Fredrik Kallevig, Country Manager i Cognizant i Norge.

Mobilbetalinger blir moden teknologi

Mobilbetalinger har eksistert en stund, men denne teknologien peker seg ut som det neste store vendepunktet innen betalinger. Mobilbetalingsløsninger er nå i kjernen av en raskt fremvoksende ”hyper-tilkoblet”-verden. Ifølge en rapport utgitt av Juniper Research, vil det årlige globale markedet for digitale betalinger nå 4700 milliarder USD innen 2019, nesten det dobbelte av rundt 2500 milliarder USD i 2014. For å få til dette, må NFC-baserte mobilbetalingsteknologier bli levert på en trygg og sikker måte.

Apples inntreden i mobilbetalinger vil sannsynligvis motivere andre selskaper og mindre nyetableringer til å følge etter i det kommende året.

Bortsett fra stadig mer konkurranse innen mobilbetalinger, må nykommere og etablerte aktører på dette feltet følge nøye med på nye forskrifter som regulerer betaling og mobil handel. For eksempel har det nye Payment Services Directive i EU som mål å sikre sikker kundeautentisering for et spekter av digitale betalingsordninger.

Cognizants 2014-rapport om fremtiden for betalinger, The Changing Face of Payments , fremhever mobile løsninger, sikkerhet og regulering som de viktigste endringsdriverne for betalingsindustrien. Men vi venter fortsatt på den virkelige omveltningen på betalingsområdet.

Mer dataanalyse

Noen anser Big Data som en revolusjon i den digitale tidsalder, mens andre avfeier det mer som et moteord. Big Data er kommet for å bli, og en rapport fra den uavhengige tenketanken Centre for European Strategy Foundation, Big and open data in Europe – a growth engine or a missed opportunity?, viser at 206 milliarder Euro i ekstra BNP-vekst (+ 1,9%) kunne oppnås innen 2020, ved å ta i bruk en rekke datadrevne løsninger. Dette er tilsvarende ett helt år med økonomisk vekst i EU.

Imidlertid medfører sikkerhetshensyn og muligheten for datatap at selskaper stadig er på utkikk etter bedre analyseteknologi som gjør organisasjonene i stand til å dra nytte av store mengder data. I fremtiden vil selskapene innse at Big data er ikke et moteord, men en reell strategisk mulighet med vekstpotensial, og ansette personer som har et spesielt ansvar for dette – en analysesjef eller en Chief Data Officer (CDO).

BYOA (Bring Your Own Apps)

Ansatte bruker stadig oftere sine egne enheter og applikasjoner i sine daglige arbeidsrutiner. Dette forandrer hvordan bedrifter organiserer arbeidsprosessene. De må revurdere interaksjonen med ansatte via for eksempel programmer for administrasjon av utlegg eller timeføring. En annen trend er Mobile

Back-end-as-a-service (MBaaS) brukes i økende grad som modell for distribusjon av applikasjoner i en rekke selskaper.

Følgelig vil den tradisjonelle faste arbeidstiden vike for nye måter å jobbe på. Fremtidsrettede selskaper vil være i stand til å ansette de beste hodene, uansett hvor de er, mens det blir stadig mer outsourcing av back-office operasjoner og rutinemessige prosesser til online tjenesteleverandører.

Teknologier som blir viktigere er sensorer, IoT, M2M teknologi, samt helseanalyse-verktøy, inkludert hapå-teknologi (Wearables). På bakgrunn av dette vil ny, disruptiv teknologi erstatte tradisjonelle IT-prosesser.

SMAC (sociale, mobile, analytics , Cloud) er nå utbredt. Ansatte benytter rutinemessig iPads, sky-basert programvare, analytics og sosiale medier. Derfor vil fleksible arbeidsplasser med flere lokasjoner og mobilitet øke i utbredelse. Bedrifter må være der kompetansen finnes.

Konklusjonen er at virksomheter har enorme muligheter for å tenke nytt og omdefinere egen virksomhet slik at de kan betjene siner kunder mest mulig effektivt i fremtiden.

Hvor ble alle klokkene av?

Året 2014 skulle være smartklokkenes år, og riktignok ble det lansert mange modeller, men er det noen som bruker dem?

De fleste som prøvde seg på å spå hva som skulle skje i 2014 innen teknologi var inne på «wearable tech», og størst tro hadde man på smarte klokker.

På starten av året var det stort sett bare to klokker å få tak i, Samsung Gear og Pebble. Samsung Gear fikk ganske hard medfart i pressen, mens Pebble var vanskelig å få tak i. Undertegnede bestilte seg den nye Pebble Steel i februar, og den ankom først et par måneder senere.

Tizen på armen

Sommeren kom og Samsung gjorde nye forsøk på klokker, denne gangen hovedsakelig basert på sitt eget operativsystem som de egentlig hadde tenkt å bruke på mobiltelefoner, nemlig Tizen.

Dette har gjort at Samsung sine klokker er svært proprietære og krever at du også har en Samsung mobiltelefon. Klokkene begynte å få bedre omtaler i pressen, men fortsatt så vi tilnærmet ingen mennesker som faktisk kjøpte og brukte disse klokkene.

Android Wear

Først da Google annonserte Android Wear, ett nedskalert Android basert operativsystem beregnet for klokker, begynte det å skje ting. Motorola, LG, Asus og Sony kastet seg på, og produserte hver sin modell.

Fordelen med Android Wear er at klokkene vil fungere på tvers av produsenter (så lenge det er Android telefoner) og at utvikler API’ene er åpne slik at det på sikt vil dukke opp nye bruksområder for klokkene folk kjøper idag.

Da disse Android Wear klokkene begynte å dukke opp i butikkhyllene, nærmet vi oss jul, men hvor mange har kjøpt seg disse klokkene? Fortsatt har ihvertfall undertegnede ikke hørt om mange som fant smarte klokker under juletreet.

Frelseren lar vente på seg

Apple Watch ble lansert i september, men kun som ett konsept journalistene ikke engang fikk trykke på selv, ingen vet helt hvordan klokka vil bli. Likevel gikk pressen av skaftene da Tim Cook lanserte det som foreløpig kun er ett konsept. Til og med NRK Dagsrevyen dedikerte ett imponerende langt innslag til lanseringen.

Apple Watch skal komme i salg «tidlig 2015», så da blir det spennende å se da, om det er en klokke med eplelogo som skal til, for at trenden med smarte klokker endelig skal ta av.

Mest gøy, lite nytte?

Enn så lenge så koser ihvertfall undertegnede seg med sin Pebble, men jeg har fortsatt samme tanke om smarte klokker idag som da jeg skrev omtalen av Pebble Steel:

Du må nok være litt over snittet teknologi-interessert for å velge en Pebble fremfor for eksempel en Polar-klokke eller andre spesial-klokker tilpasset ditt behov.

Tog i rute med Big Data

Big data og M2M-teknologien kan få offentlige transport over på langt mere effektive, økonomiske og ikke minst mer kundevennlige skinner.

Jette Gry, Orange Business ServicesDette er ett gjesteinnlegg av Jette Gry, nordisk marketingdirektør, Orange Business Services

Tenk deg et offentlig transportsystem som lærte seg hvilke ruter som er mest populære basert på passasjerenes bevegelsesmønstre. Eller en offentlig transporttjeneste som tilpasset rutene til hvordan og hvor passasjerene ønsker å reise på et gitt tidspunkt. Scenarier som dette kan bli virkelighet i takt med at big data og M2M-teknologien tas i bruk i den offentlige transportsektoren.

Utgangspunktet er de enorme mengder data som offentlige transportsystemer genererer hver dag. Busser spores med GPS, dørsensorer teller passasjerer og digitale billetter som våre egne reisekort setter navn på passasjerene. I tillegg kommer data fra for eksempel billettautomater, inn- og utstemplingsautomater, systemer til monitorering av kjøretøy, samt ikke minst asset management- og planleggingssystemer og mobile applikasjoner.

Erfaringer fra andre land

Dataene finnes utfordringen for transportselskapene er å hente meningsfull kunnskap ut av de massive informasjonsmengdene som ligger gjemt i inkompatible systemer og formater.

Flere utenlandske firmaer har gått inn på dette feltet. Et av dem er Urban Insights, som for tiden hjelper San Diegos kommunale transportselskap med å analysere data for å få innsikt i om ruter og kjøreplaner matcher passasjerenes faktiske behov. Oppgaven krever at store mengder data samles inn og settes sammen for å kartlegge de turene folk tar fordi transportsystemet kun registrerer de trinnene på en rute hver for seg, men ikke forbinder dem til den komplette reisen for en passasjer.

Et annet eksempel er det Boston-baserte transportselskapet Bridj som er i gang med å utvikle et fleksibelt transportsystem med sine Wi-Fi-støttede shuttlebusser. Bussenes ruter tilpasser seg dynamisk i forhold til big data-analyser av passasjerenes behov. I dette prosjektet er de tradisjonelle busstoppene fleksible, og passasjerene bruker en smartphone-app til for å finne det nærmeste stedet å stå på når han skal starte en tur. Bridj måler rutehastigheter, popularitet og forventet etterspørsel for å kjøre passasjerene mer effektivt rundt i byen.

Motvirker stopp

M2M og big data benyttes også til å forbedre togreiser. Cubic Transportation System, som eier Urban Insights ovenfor, tilbyr et system som registrerer hvor og når passasjerene stempler inn og hvor de skal. Ved å kombinere disse dataene med data fra ruteplanleggingssystemet og lokaliseringssystemet kan Cubic tidlig se hvilke tog som vil bli overfylte, og sette inn tiltak mot dette.

Et annet firma, Urban Engines, har designet et system som henter data, primært fra pendlerkort, og bruker algoritmer for at kartlegge pendleradferd og transportflyt. På bakgrunn av dette kan Urban Engines forutse forsinkelser, ventetid og trafikkflyt i hele nettverket.

Sosiale medier

En annen verdifull datakilde for offentlige transportselskaper er sosiale medier. Et treårig universitetsprosjekt i Australia arbeider med å samle inn og samkjøre live data fra offentlige transportselskaper, værinformasjon, historiske data, sosiale data og personlige brukerinformasjon som f. eks. aktiviteter på passasjerenes to-do-lister via en smartphone-app for å forbedre reisetiden. Hvis en passasjer for eksempel både skal gjøre et innkjøp og ta toget, vil appen automatisk gi beskjed hvis toget er forsinket og fortelle om det er nok tid til å gå i butikken før toget kommer, så passasjeren kan utnytte ventetiden best mulig.

I teorien kan adgangen til sosiale data gjøre det mulig å skape reisesystemer som automatisk tilrettelegger spesifikke turer til destinasjoner som et stort antall passasjerer forbereder å reise til samtidig som f. eks. en festival eller et idrettsarrangement. Dermed kan man sikre at det er tilstrekkelig transportkapasitet på det gitt tidspunkt og legge om trafikk for å unngå forsinkelser.

Hvem skal betale for avfallet?

Regjeringens nye forslag om å utvide beløpsgrensen for hva som er tillatt å importere uten mva får miljøkonsekvenser.

Dagens lovverk pålegger norske returselskaper for EE-avfall å samle inn, miljøsanere og gjenvinne alt EE-avfall i Norge. Allerede i dag oppstår og samles det inn mye EE-avfall som ingen har betalt miljøgebyrer for – men som fellesskapet, alle som er med i en produsentansvarsordning, må betale for. Dette gjelder import foretatt av privatpersoner – uavhengig av beløp. Denne mengden mener Elretur vil øke dramatisk ved å gjennomføre regjerningens forslag.

– Det er vel ingen tvil om at det vil bli importert flere elektriske og elektroniske produkter til Norge, når beløpsgrensen flyttes til 500 kr. Vi i Elretur er overrasket over at regjeringen kommer med et forslag som påfører dagens medlemmer i returselskapene merkostnader. En svært mye større andel av EE-produkter vil bli innført uten at noen har et produsentansvar for disse – altså ikke har betalt miljøgebyrer slik at vi som returselskap kan samle avfallet inn og gjenvinne det, sier en bekymret direktør i Elretur AS, Stig Ervik.

Bransjen har i mange av de 15 årene loven har vært på plass om produsentansvar for EE-produkter kjempet en hard kamp mot såkalte gratispassasjerer – importører som ikke var med og betalte for avfallshåndteringen av sine produkter. Arbeidet med å få gratispassasjerene inn i returselskapene pågår fortsatt, og før det arbeidet er fullført, vil altså regjerningen innføre et nytt system som atter en gang påfører de i bransjen som er lovlydige og tar sitt ansvar enda flere kostnader – gjennom å åpne opp for at en mye større andel av importen av EE-produkter ikke skal belastes med miljøgebyr.

Elretur mener regjeringen går feil vei i denne saken – og stiller følgende spørsmål:

Hvem skal betale for oppryddinga av det elektriske og elektroniske avfallet?

Erstatter mobilen nettbrettet?

Flere og flere begynner å innse at en stor mobiltelefon erstatter mye av behovet for ett nettbrett. Er lanseringen av iPhone 6 Plus dødsstøtet for nettbrettet?

Sony har sin Z Ultra, Samsung har Note og Mega, Huawei har Mate, Nokia har Lumia 1520 og nå har altså Apple også bitt i det sure eplet(!) og lansert iPhone 6 Plus.

Det store spørsmålet er jo da; tok Apple akkurat livet av iPad, da spesielt iPad Mini ved å lansere en stor iPhone? Det kan nemlig se ut som om det er en trend i at folk foretrekker store telefoner (5,5 tommer og oppover) fremfor nettbrett.

Den etablerte dagspressen og den trofaste menigheten til Apple har nå i noen år prøvd så godt de kunne å latterliggjøre de store telefonene som stadig flere produsenter har spyttet ut, men tilslutt så er det salgstallene som teller. Salgstallene levner liten tvil, kundene vil ha større telefoner.

Argumentet med at det ser teit ut med en svær telefon mot øret er ikke lenger valid. Vi bruker mobilen mindre og mindre til å ringe med, og nesten alle går idag rundt med ørepropper eller headset rundt halsen. Mobilen er blitt en personlig data-terminal og da er skjermstørrelse viktigere enn hvordan du ser ut de 13 minuttene du bruker i snitt per dag på å snakke i mobiltelefon (undersøkelse laget av O2)

Apple følger etter

Steve Jobs var ganske klar i sine uttalelser, han ønsket hverken mindre iPads eller større iPhones.

Det tok ikke så lang tid etter at Tim Cook tok over sjefsstolen før iPad’en ble krympet. Tim Cook så suksessen til Nexus 7 og Kindle Fire og gjorde noe med det. Nå har han altså igjen fulgt markedskreftene og foret iPhone med kraftfor slik at den ikke lenger er minstemann i klassen.

Det er ingen hemmelighet at iPad salget har stagnert i 2014. I forhold til 2013 har salget gått ned med over 14 prosent ifølge NDP DisplaySearch. Samsung sitt nettbrett-salg står omtrent på stedet hvil mens Nexus-salget til Google har stupt nesten katastrofalt.

Lenovo derimot, de har solgt nettbrett som varmt hvetebrød hittil i år. Hvorfor? Fordi de satser på hybrid-maskiner alla Yoga 2 Pro.

Med andre ord angripes nettbrett-markedet fra to kanter, store telefoner angriper de små nettbrettene mens hybrid-PC’ene angriper de store nettbrettene.

Windows 10 og hybrider

De Windows 8 nettbrettene vi i Mobizmag redaksjonen har testet har vi hatt varierende sans for, men alltid har vi kommet frem til at Windows 8.x grensesnittet har virket litt umodent og ulogisk.

Så lanserte Microsoft Windows 10. Jeg skal ikke prøve meg på noen billige poeng om hvor det ble av Windows 9, men etter å ha testet Preview utgaven noen dager så må jeg si at jeg for første gang siden Windows 2000 Pro har blitt virkelig imponert over Microsoft.

Windows 10 er uten tvil den beste Windows versjonen hittil og nå har Microsoft funnet ut hvordan de skal kombinere sitt nye Modern UI med det klassiske skrivebordet som brukerne relativt høylytt har fortalt Microsoft at de ville ha tilbake.

Microsoft er endelig tilbake på spor og vi begynner å kjenne lukten av fugl. Windows 10 på hybrider som for eksempel Lenovo Yoga 2 Pro, HP Elitebook og Surface 3 Pro burde kunne få selv Apple til å skjelve (litt ihvertfall) i buksene.

Hva tror du? Ser fremtiden for nettbrettene mørk ut? Kommer Apple til å lansere en MacPad?

Den bærbare PC’en overlever!

Ingen nettbrett ble med meg på ferie i år. Kun en svær mobiltelefon og en veldig billig Chromebook.

Under årets skyfrie sommerhimmel har jeg tenkt mye på skytjenester og hvordan skyen potensielt vil kunne endre hele økologien vi nå ser med nettbrett, apps og tekniske plattformer.

Gaute Holmin, redaktør.

Apple sin strategi har siden de lanserte iPhone vært å ha en distinkt forskjell på brukeropplevelsen på sin Mac og iOS plattform. Selv om vi de senere årene har sett at Mac’en stadig arver grensesnitt fra iOS.

Microsoft prøvde allerede i begynnelsen av dette århundret, med Windows CE og Pocket PC å lage mobile enheter med et grensesnitt folk kjente seg igjen i fra PC’en. Nå med Windows 8.1 prøver Microsoft enda en gang på å viske ut forskjellene mellom en PC, nettbrett og mobiltelefon. Alt for Microsoft er en uansett en dings, en PC.

Google derimot, de har bevist, først med hvordan de for hver iterasjon av Android, også nå med Chrome OS at de egentlig gir blaffen i grensesnitt og gjenkjennelighet. For Google er det tjenestene som er viktige. God og rask tilgang til skytjenestene. Om det er Google eller andre sine skytjenester er ikke så viktig for dem, det viktigste er å fjerne fokuset fra den fysiske plattformen og over til skyen.

Google så at Apple ikke hadde dette fokuset på sine iOS-dingser. Jeg tror det var derfor de satset på Android. Ikke fordi de var så opptatt av å konkurrere med iPhone, men for å få rettet fokuset dit de mente det burde være; skytjenester.

Det samme tror jeg var kongstanken da de lanserte Chrome OS, og så senere begrepet Chromebook. Google så hvor sakte Windows og Mac plattformene gikk fremover, og så behovet for en plattform der fokuset ikke er plattformen, men rask og enkel tilgang til skytjenester.

Chromebook ikke bare for Google-fans

Mange ynder å si at Chromebook kun passer for de som har solgt sjelen sin til Google og bruker deres tjenester til alt. Det kunne ikke vært særlig mer feil!

En forutsetning for Chromebook er altså at du trives med å eksistere i skyen. Chrome OS er i all hovedsak bare en nettleser. Du må ha en Google konto for å komme igang, men du må absolutt ikke bruke alle Google sine tjenester for det. Du kan for eksempel fint bruke Microsoft Office 365 om du ønsker det. Du kan i praksis bruke hvilke tjenester du måtte ønske selv, så lenge de er skytjenester.

For de fleste vil en Chromebook fungere for omtrent alle oppgaver du utfører på en typisk privat PC og for studenter så burde Chomebook være ett varp til bare rett over to tusen kroner! Ingen gjør samhandling i dokumenter bedre enn Google Docs.

Google har skjønt hva som skal til for å flytte fokuset vekk fra nettbrettene. Chromebooks er billige maskiner med ett ekstremt lettvekts operativsystem og i praksis ingen lokal lagring. Ytelsen er likevel svært bra og batteritiden er fullt på høyde med nettbrettene. Med på kjøpet får du to år med gratis skylagring hos Google. 100 gigabyte spanderer de på deg i tillegg til hva du eventuelt måtte ha fra før.

Slutten for lisenskjøp

Vi ser det overalt. Programvarehusene slutter med den gamle forretningmodellen der du betalte en stiv lisenspris for å eie programvaren, for så å måtte kjøpe oppgraderinger igjen etter noen år. Abonnement er den nye greia. En fast, lav månedlig leie som du betaler så lenge du ønsker tilgang på programvaren.

Dette er en naturlig konsekvens av at at vi flytter tjenester, lagring og programvare opp i skyen. Chrome OS er sånn sett en naturlig evolusjon sånn jeg ser det. Når vi flytter stadig mer og mer opp i skyen, ja nå ser vi også at prosessering altså datakraft, flyttes. Hvorfor da ha et unødig kraftig operativsystem?

Hvorfor overlever den bærbare PC’en?

Overskriften min var at den bærbare PC’en overlever. Mange har spådd dens død på grunn av nettbrettene. Nettbrettene har sendt salgskurvene ut i bølgedaler så store at mange ikke klarer å se over bølgetoppen.

Se litt nøyere på hva folk nå gjør. De kjøper nettbrett som er mindre og mobiler som er større. Flere og flere begynner å innse at en stor mobiltelefon erstatter mye av behovet for ett nettbrett.

Samtidig blir bærbare PC’er tynnere, lettere og bedre. Jeg skriver dette nå på en Acer Chromebook. Den er bittelitt større enn en iPad Air og bare litt tyngre. Til gjengjeld har den ett fysisk tastatur, surfing er enklere og jeg får nærmere ti timer med brukstid ut av den.

Min teori er at større mobiltelefoner vil utkonkurrere de små nettbrettene og at 11-tommers bærbare med god ytelse og batteritid på linje med store nettbrett i stor grad vil komme til å gi de store nettbrettene hard konkurranse.

Om ikke i år, så kanskje til neste år, eller året etter der. Når Apps-hysteriet har lagt seg og folk skjønner hva som virkelig er viktig, skytjenestene!

Dette er ihvertfall hva jeg har gjort. Jeg har lagt nettbrettene i skuffen og tatt med meg Chromebook’en og den enorme Nokia telefonen på ferie, og det funker perfekt for meg!

Grafen her viser salgstall for alle PC og nettbrettplattformer i USA. Som vi tydelig ser så tapte alle PC plattformene ifjor, unntatt Chromebook:

US_sales_plattforms_2014
Kilde: NPD

Hvis vi ignorerer nettbrettene i denne oversikten, så står nå Chromebooks faktisk for 21 prosent av omsetningen på bærbare maskiner i USA.

Chromebooks for studenter

Veldig mye av veksten til Chromebook i USA er takket være undervisningssektoren. Mye av grunnen er antagelig den latterlig lave prisen. Det er mye studenter og skoler som kjøper Chromebooks i USA. Faktisk har nå Chromebooks en større markedsandel enn MacBook i undervisningssektoren.

Etterspørselen er så stor at Dell har nylig sett seg nødt til å midlertidig stoppe salget av sine Chromebooks til privatpersoner for å klare å levere nok til skolene og universitetene i USA.

Våre hjemlige norske studenter har råd til en MacBook Air, og de er forfengelige nok til å spandere den på seg. Derfor tror jeg nok det vil ta litt lenger tid før Chromebook kaprer noen merkbare markedsdeler her på kollen, slik man ser i USA.

Hva gjør Apple og Microsoft?

Det er helt tydelig at Microsoft også har skjønt at det er i skyen vi vil leve i fremtiden, ellers hadde de ikke laget og satset så voldsomt på tjenester som Azure og Office 365. De fleste av Microsoft sine skytjenester fungerer helt utmerket på en Mac, iOS dings, eller i Chrome nettleseren, så hvorfor skal man på sikt i det hele tatt kjøpe en Windows maskin?

Microsoft går nå i vrangstrupen på Chromebook og skal samarbeide med OEM’ene for å lansere enda billigere bærbare med Windows 8.1 på. Det bringer tilbake minner om små netbooks som strevde så fælt med å kjøre Windows XP at ikke engang en YouTube video kunne spilles av uten utfordringer.

Satya Nadella bekreftet tidligere i uken at de jobber med å slå sammen sine tre operativsystemer til en felles plattform. Det kan være akkurat det de trenger for å være med på konkurransen om sluttbrukernes arbeidsflate i fremtiden.

Apple fortsetter å gjøre sin egen greie med dyre, high-end, ekslusiv hardware og design. Men vi ser også at de dropper lisenser på applikasjoner og heller satser på abonnementsbaserte tjenester som for eksempel iCloud. Samtidig ser vi også hos Apple at iOS og OS X stadig kryper nærmere hverandre.

Er nettbrett bare en hype?

Nei, jeg tror ikke nettbrett er en hype. Jeg har sett mange hevde det, men de har absolutt sin funksjon og nytteverdi. Likevel tror jeg at vi vil se ett dropp i nettbrett-salget snart, til fordel for rimelige og raske bærbare maskiner på rundt 11 tommer.

Apple fanger opp de som er villige til å betale for en MacBook Air. Chromebook fanger opp de som vil ha billig og bra, også er jeg litt usikker på hvor Microsoft egentlig havner. Jeg tror mye avhenger av hvor bra og energieffektivt de får Windows til å kjøre på små og billige bærbare.

Jeg tror ihvertfall mange vil erfare det samme som jeg har gjort. PC’en er kommet for å bli, mens behovet for ett nettbrett kanskje ikke helt er der hvis du kan leve med en litt stor telefon…

Maskinene tar over!

Ifølge siste utgave av Ericssons Mobility Report vil antallet aktive Maskin til Maskin(M2M)-enheter globalt ha 3-4-doblet seg innen 2019, fra 200 millioner i slutten av 2013.

Flesteparten av M2M-enhetene med oppkobling mot mobilnett er per idag tilpasset GSM. I 2016 vil 3G/4G utgjøre majoriteten av de aktive M2M-abonnementene.

– Maskin-til-maskin-kommunikasjon handler om at stadig flere av tingene rundt oss snakker sammen over mobilnettene – og dette representerer mange, spennende nye muligheter. Noen eksempler er innenfor strømmåling, infotainment i biler og automatiserte betalings-løsninger, sier Aksel Aanensen (bildet), administrerende direktør i Ericsson i Norge.

– M2M-kommunikasjon er i ferd med å ta av globalt, fortsetter han. – I Norge viser tall fra Post- og teletilsynet at antallet SIM-kort til slike enheter økte med over 17 % til 975.000 i 2013. Implementeringen av automatisk måleravlesning i norske husstander innen 2019 vil alene bidra til stor videre vekst i M2M-kommunikasjon her til lands.

2015: Flere abonnement enn mennesker i verden

Neste år vil det bli flere mobilabonnement enn mennesker i verden. Antallet mobilabonnement fortsetter å stige, og globalt ble det tegnet 120 millioner nye abonnement bare i første kvartal i år. Antallet abonnement for mobilt bredbånd fortsetter også å stige, og forventes å nå 7,6 milliarder – det vil si 80 % av alle mobilabonnement, innen fem år.

2019: Flere smarttelefoner enn mennesker i Europa

Globalt var 65 % av alle solgte telefoner i første kvartal 2014 smarttelefoner.

Om to år vil det være flere abonnement for smarttelefoner enn for enn enkle mobiltelefoner globalt, og i 2019 ventes antallet å nå 5,6 milliarder. I Europa vil det være 765 millioner smarttelefon-abonnement i 2019, hvilket er fler enn antallet mennesker.

I 2019 ventes smarttelefonbrukeren å konsumere nesten fire ganger så mye mobildata hver eneste måned. Dette bidrar til spådommen om at den globale datatrafikken vil øke med 10-gangeren fra 2013 til 2019.

– I Norge viser tall fra Elektronikkbransjen at 9 av 10 solgte telefoner i 2013 var smarttelefoner, sier Aanensen. Samtidig viser våre analyser at vi er aktive brukere av internettjenester på mobilen, og at Norge ligger i Europa-toppen når det gjelder å bruke mobilen som primærenhet for internettjenester. Mobilen utgjør en stadig større del av internettbruken på mange områder, og er allerede større enn PC’en på chat og spill.

– Veksten og videreutviklingen innen M2M og mobildatatrafikk er nå de store driverne innen elektronisk kommunikasjon. Dette åpner enorme muligheter, men øker samtidig kravene til nettverkskvalitet så vel som til systemer for drifts- og forretningsstøtte, sier Aanensen.

2019: Store variasjoner i andeler 4G/LTE-abonnement

I Europa vil LTE dekke ca 80 % av befolkningen i 2019. Andelen LTE-abonnement vil imidlertid være bare 30 prosent, mot 85 prosent i Nord-Amerika. Det vil også være store forskjeller innad i Europa. I Nordøst-Asia ventes LTE å dekke 95 prosent av befolkningen i 2019, mens andelen LTE-abonnement vil være 45 %. Kina ventes på samme tid å ha nådd over 700 millioner LTE-abonnement, som representerer mer enn 25 % av verdens LTE-abonnement.

I denne utgaven av Ericsson Mobility Report analyseres blant annet hvordan en kan imøtekomme økende trafikk og krav til mobilnettet fra ulike app’er, ved å videreutvikle nettverk for mobilt bredbånd til heterogene nett der tradisjonelle makroceller komplementeres med integrerte småceller.

Ny bilradio betyr mer innhold

Kommunikasjonssjef Mari Hagerup fra Digitalradio Norge har skrevet en gjesteartikkel for oss om DAB radio i bilen.

Norge er i ferd med å digitalisere radio – etter snart 60 år med FM er tiden moden for å fornye måten radio sendes på. Digital radio gir langt flere radiokanaler over hele landet – også langs veiene.

Norge er for tiden i en overgangsfase mellom analog og digitalt kringkastet radio. FM-nettet har begrenset plass og store deler av FM-nettet har stått overfor et betydelig oppgraderingsbehov. Ved å velge en digital kringkasting får radiobransjen robuste sendernett – og ikke minst en mulighet til å fornye seg. Det blir plass til flere kanaler og man kan gi mer til lytteren i en tid der alle andre medier er digitale.

Et teknologiskifte betyr også at alle radiolyttere må gjøre noe med radioparken sin. Da TV ble digitalisert måtte alle skaffe en dekoder. Det slipper man nå, istedenfor må man sørge for å ha en radio som tar i mot digitale signaler. Folk velger selv om de vil ha DAB-radio eller nettlytting som lydkilde, men for kringkasterne er det ikke mulig å bare satse på èn av disse. Man behøver kringkastingsteknologi som ryggrad for radiodistribusjon i et land som Norge og DAB gir god kringkasting og flere kanaler. I motsetning til nettlytting er det også gratis for den som bruker det.

Allerede nå er det store forskjeller mellom gammelt og nytt kringkastingsnett. 22 kanaler er i dag blitt riksdekkende med nye DAB-nett. På FM-nettet er det bare fem riksdekkende kanaler. Kanskje er det også derfor såpass mange oppgir at de lytter digitalt, siste måling viste at 40 prosent av alle radiolyttere er innom en digital radio hver eneste dag.

I bilen er det imidlertid ikke så mange som har begynt å tenke ny radio. Det må man imidlertid begynne å gjøre. Hvis alle slukkekrav er innfridd ved inngangen til 2015, er det bare to år til de nasjonale FM-nettene blir stille.

Det er mange løsninger å velge blant

Kanskje er det faktisk også gledesfyllt. Tenk – 22 kanaler i hele Østerdalen på vei til hytta. Akkurat den kanaler du liker. Og uten skurr.

Radiomottak langs veien er faktisk en av de tingene kringkasterne har lagt vekt på i planleggingen av nye sendernett. Ved flere såkalte hovedveier er det satt opp egne veisendere.

De nye kringkastingsnettene bygges ferdig i 2014, tunneldekningen er ferdig i 2016. Når alt er ferdig får man i praksis bedre radiodekning i Norge. DAB skal gi NRK og kommersielle kanaler samme dekning som de mest vidtrekkende FM-nettene – men langt flere kanaler løftes også opp på samme dekningsnivå. Minimumstilbudet i HELE landet er 14 kanaler, makstilbudet 22 kanaler.

Og så var det tunnel

Der skal selvfølgelig også alle FM-sendere erstattes. Tunnelutbyggingen er høyt prioritert i årene som kommer fordi det øker sikkerheten. Med DAB kan man sende nødmeldinger via alle kanaler – ikke bare en. Dessuten blir det mer radio i tunnelen.

Føler du deg ikke berørt?

Vel – det er du. Under 14 prosent av bilene i Norge har DAB i dag. Tallet stiger riktignok, og alle bilslgere er på det sterkeste oppfordret til å ta grep. Du kan med rette spørre om digitalradio når du kjøper bil, enten den er brukt eller ny. Eller du kan sjekke adaptere. Det er mye å velge i – det er opp til deg hvor avansert eller enkel den skal være. Husk at mange adaptere også gir bluetooth og kan kobles med smarttelefonen.. Mer informasjon om adaptere og løsninger i bil finnes på www.radio.no/bil

Skrevet av
Mari Hagerup,
Kommunikasjonssjef Digitalradio Norge

Hva skjer i 2014?

Da er julefeiringen over for de fleste, alle nettbrettene er pakket ut og vi er klare for ett nytt år.

Hva kommer til å skje i 2014? Vi i redaksjonen har prøvd å titte i kortene og har noen spådommer vi ønsker å prøve oss på.

Store telefoner og mye tilbehør

I 2014 blir telefonene enda større. Vi tror at vi vil se toppmodeller fra samtlige produsenter i skjermstørrelser mellom 5 og 5,9 tommer. De aller største vil ha kurvede skjermer slik Samsung og LG allerede har demonstrert, for å gjøre telefonene mer brukervennlige.

Ellers vil det ikke skje så mye spennende når det kommer til de fysiske telefonene, men vi vil se en eksplosjon av forskjellig type tilbehør som vil kommunisere med mobiltelefonen eller nettbrettet. Klokker, armbånd, hjelmer, briller… såkalt «wearable» teknologi vil for alvor gjøre sitt inntog i butikkhyllene i 2014.

Apple versus Microsoft

Med Microsoft sitt oppkjøp av Nokia sin mobildivisjon vil Microsoft ta opp kampen om å bli nummer to bak Google. Det betyr en ny krig mellom de gamle rivalene Apple og Microsoft.

Microsoft vil sette sitt preg på Nokia og vi vil se en betydelig mer aggresiv markedsføringstrategi fra gjengen i Redmond enn det de mer moderate finnene har satset på.

Apple sitt tilsvar vil være å lage en større iPhone, antagelig rundt fem tommer. Om Apple endelig vil putte NFC i sine telefoner er vi fortsatt skeptiske til, selv om nok en samlet hærskare av tilbehørsprodusenter gjerne ville sett det.

Spill og underholdning

Mobil- og nettbrettspill tar i 2014 for alvor over som den prefererte plattformen fremfor Xbox og Playstation.

De nye spillkonsollene vil oppnå skuffende salgstall og vi vil se de store multiplayer FPS- og MMOG-titlene bli mobile og sosiale.

Sosiale medier

Appropos sosialt… Hva vil skje i sosiale medier? Ikke så mye tror vi. Ungdomsflukten fra Facebook til Instagram og Snapchat vil fortsette sin vekst mens Google+ vil utvikle seg til å bli en viktig spiller.

Google sin genistrek er å øke viktigheten av synlighet på Google+ i søkealgoritmen til vanlige Google-søk. Kanskje vil Google utvide sin Hangouts tjeneste med bildebruk og gjøre den til en Snapchat konkurrent?

Vår hjemlige norske bransje

Vår hjemlige mobil/telekombransje har i altfor mange år i all hovedsak dreid seg om tellerskritt, datakvoter og SMS-tjenester. Kanskje 2014 blir året da fokuset endres fra abonnement og SMS til tjenester og verdiskapning for kunden?

Vi har sett tendensene i 2013, men kanskje 2014 blir året der det å bruke mobilen er blitt så billig at for å differensiere seg så må man samarbeide om å gi sluttbrukerne nye tjenester som letter hverdagen og gjør oss alle mer effektige.

Norsk netthandel var det også mye snakk om før jul. Hvorfor er nesten ingen norske nettbutikker brukervennlige på mobile enheter? De fleste store utenlandske er det! Det er lettere å kjøpe mobilutstyr på danske nettbutikker enn norske. Kanskje 2014 blir året der norske nettbutikker innser realitetene og gjør butikkene sine mobilvennlige? Vi tror og håper de gjør det, ikke ved å bygge uendelige apper slik vi ser noen har gjort, men ved å ha et effektivt responsivt design som er raskt og brukervennlig uavhengig av flate.

Hva tror du?

Er vi ute på viddene, er det noe som kommer som vi ikke har sett?

De 10 hotteste trendene i 2014

Mens 2013 står på hell har Ericsson ConsumerLab identifisert de ‘hotteste’ forbrukertrendene for 2014 og videre fremover.

I mer enn 15 år har ConsumerLab gjennomført undersøkelser og forsket på menneskers verdier, adferd og bruk av IKT-produkter og tjenester. Det globale forskningsprogrammet er basert på årlige intervjuer med over 100.000 personer i mer enn 40 land og 15 storbyer.

– Den viktigste trenden vi ser er den store etterspørselen etter apper og tjenester på tvers av alle bransjer og samfunnsmessige sektorer – som har potensial til å endre hverdagen fundamentalt, sier Michael Björn, forskningssjef ved ConsumerLab.

Apper endret samfunnet

Det raske globale opptaket av smarttelefoner har fullstendig endret måten vi kommuniserer og bruker internett på. Nå går vi inn i en ny fase med rask endring i bruken av smarttelefon. Folk er ute etter apper for alt , fra shopping og barnehagetjenester til kommunikasjon med myndigheter og transport. Appene blir viktigere enn hvilken telefon du bruker.

Kroppen din er det nye passordet

Nettsteder krever lengre passord med en blanding av tall, bokstaver og symboler – som blir nesten umulig å huske. Dette fører til økende interesse for biometriske alternativer. Undersøkelsen viste at 52 prosent av smarttelefonbrukerne ønsker å bruke fingeravtrykk i stedet for passord og at 48 prosent er interessert i å bruke øyegjenkjenning for å låse opp skjermen. Hele 74 prosent tror biometriske smarttelefoner vil bli vanlig i løpet av 2014.

Det kvantifiserte egoet

Blodtrykk, puls og skritt er bare noen eksempler på hvordan vi ønsker å måle oss selv på mobile enheter, ved hjelp av persongenerert informasjon. Du trenger bare å starte en applikasjon for å spore dine aktiviteter og bli bedre kjent med deg selv. I alt 40 prosent av smarttelefonbrukerne ønsker at telefonen deres skal loggføre alle sine fysiske aktiviteter og 56 prosent ønsker å overvåke blodtrykk og puls ved hjelp av en ring.

Forventer internettdekning overalt

Internettopplevelsen har falt baketter tale; smarttelefonbrukere innser at signalindikatoren på telefonen ikke lenger gir pålitelig indikasjon, siden et signal som er tilstrekkelig for taleanrop ikke nødvendigvis er godt nok for internettjenester. Undersøkelsen viser at den laveste tilfredsheten på internettkvaliteten oppleves på T-banen.

Smarttelefoner reduserer det digitale skillet

Internettilgangen er fortsatt mangelfull og skjevt fordelt i globalt perspektiv, noe som gir opphav til det som omtales som det digitale skillet. Fremveksten av billigere smarttelefoner betyr at forbrukerne ikke lenger trenger kostbare datamaskiner for å få tilgang til internettjenester. 51 prosent av forbrukerne globalt føler at mobiltelefonen er deres viktigste teknologiske enhet – og har for mange blitt den primære enheten for bruk av internett.

Online fordeler veier opp for bekymringer

Etter hvert som internett blir en integrert del av dagliglivet, blir risikoen forbundet med å være tilkoblet mer tydelig. 56 prosent av daglige internettbrukere er opptatt av personvern, men bare fire prosent sier at de vil bruke internett mindre. I stedet benytter forbrukere strategier for å minimere risikoen, som å bli mer forsiktige med hva slags personlig informasjon de gir fra seg.

Video på kommando

Til tross for et større medieutvalg, synes vi mindre tilbøyelige til å velge selv hva vi ser på. Faktisk er venner spesielt innflytelsesrike når det gjelder visning av videomateriale. Undersøkelsen viser at 38 prosent av de spurte sier de ser på videoklipp anbefalt av venner minst flere ganger ukentlig. Venner har også nesten like stor innflytelse på vår blogglesing og lyttevaner på musikk.

Gjøre egne data synlig

48 prosent av forbrukerne bruker apper for bedre å forstå sitt dataforbruk. Mens 41 prosent bare ønsker å vite hvor mye data de bruker, ønsker 33 prosent å forsikre seg om at de blir riktig fakturert, mens 31 prosent ikke ønsker å overskride operatørens datagrense. Undersøkelsen viser også at 37 prosent av smarttelefoneierne jevnlig bruker apper for å teste tilkoblingshastigheten.

Sensorer ved hverdagslige steder

Etter som interaktive internettjenester nå er hverdagskost, forventer forbrukerne i stadig høyere grad at våre fysiske omgivelser skal være tilsvarende responsive. Ved utgangen av 2016 tror rundt 60 prosent av smarttelefoneierne at sensorer vil bli brukt i alt fra helsevesen og offentlig transport, til biler, boliger og arbeidsplasser.

Spill av, pause og fortsett andre steder

Etter som 19 prosent av all streamet tid skjer på telefoner eller nettbrett, skifter forbrukerne basert på deres dagligliv stadig sted hvor de ser på TV. For eksempel kan de begynne å se på innhold hjemme, sette på pause, for så å fortsette å se på innholdet på vei til jobben. Når de endrer sted kan det også være hensiktsmessig å endre enhet.