Foreslår prioritet i mobilnettene

Post- og teletilsynet vil ha prioritet i mobilnett på høring. Målet er å gi brukere med ansvar for særlig samfunnsviktige oppgaver bedre tilgjengelighet i mobilnettene i krisesituasjoner.

Prioritet i mobilnett er ett av flere tiltak PT setter i verk etter erfaringene med flere utfall i mobilnettene de siste par årene.

– Erfaringene viser at samfunnet er svært avhengig av mobilkommunikasjon, særlig i krisesituasjoner. Vi mener at prioritetsordningen balanserer behovet for en god ordning opp mot ulempene denne medfører for andre brukere, sier PT-direktør Torstein Olsen (bildet).

Vil ha prioritetsabonnement
Forslaget til PT pålegger mobiltilbydere å tilby prioritetsabonnement.

Regjeringen har besluttet at det skal innføres en ordning for prioritet i mobilnett, og har satt av 30 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett 2012 til formålet.

Ordningen skal iverksettes så raskt som mulig, og være etablert senest innen utgangen av året.

Foreslår todelt ordning
Post- og teletilsynet har utredet prioritet i mobilnettene og foreslår en todelt ordning.

For det første skal prioriterte samtaler kunne bryte pågående samtaler når kapasiteten er sprengt i det nettet der den prioriterte kunden har sitt abonnement.

For det andre foreslår PT at prioriterte samtaler skal kunne gjennomføres i andre mobilnett (nasjonal gjesting) når kunden er utenfor dekning i eget nett, eller dette nettet er nede.

Pågående nødanrop skal ikke kunne brytes av prioriterte brukere.

Skal lage retningslinjer
PT foreslår at prioriterte brukere må være tilknyttet en virksomhet, og at denne blir underlagt en autorisasjonsordning for å kunne tildeles prioriterte abonnement. Kostnaden dekkes av den virksomheten som eier det prioriterte abonnementet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet i 2010 en behovsanalyse for en prioritetsordning ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv.

DSB og PT vil sammen utarbeide retningslinjer for valg av hvem som kvalifiserer til å få prioritet.

Bedre målinger av hastigheten på bredbåndet ditt

Måletjenesten Nettfart.no, der du kan måle kapasiteten på bredbåndet sitt, har utvidet med en ny statstikkfunksjon. Dermed er det lettere å sammenligne egne målinger med andre som bruker samme leverandør.

I tillegg til å studere egne målinger, kan man nå også se hvordan bredbåndsselskapene leverer andre steder i landet, og til andre som har samme abonnement.

Nettfart.no ble lansert i 2010, og tjenesten gjør det mulig å måle hvilken kapasitet det er på bredbåndslinjen man bruker der og da – på jobben, hjemme, trådløst og via fast linje.

Lagre på egen PC
Du kan enkelt lagre målingene på sin egen PC, og slik følge med på om det er variasjoner i leveransene.

For eksempel kan det være nyttig å lagre flere målinger av samme linje, hvis du lurer på om det er forskjell på ytelsene til ulike tider osv.

Nå blir en ny statistikkfunksjon tilgjengelig
Med denne kan man se hvor mange som har lagret sine målinger, i hvilket fylke målingene er utført, og hva gjennomsnittet er for det enkelte abonnement.

Slik kan du sjekke kapasiteten på den leveransen du selv mottar, mot hva som er typisk fra andre leverandører osv.

Verdifull kunnskap
– På denne måten kan både forbrukere, bredbåndstilbydere og myndigheter studere bredbåndskapasiteten for de vanligste abonnementene som leveres i Norge i dag. Det fine er at det er forbrukerne selv som måler, og nå vil vi gjerne ha inn så mange målinger som bare mulig, sier Bjørn Erik Eskedal, fagsjef i Post- og teletilsynet.

Eskedal håper at enda flere enn de som allerede er kjent med Nettfart, registrerer sin måling og på den måten bidrar til denne unike statistikken over bredbåndsleveransene i Norge, slik de oppleves fra brukersiden.

– Dette vil gi et fint fellesbilde over «ståa» i bredbånds-Norge, sett fra de tusen hjem. Det er verdifull kunnskap både for kundene, leverandørene og myndighetene, sier Eskedal.

Foto: Skjermdump fra Nettfart.no

Snart billigere mobilpriser når du er på Europa-reise

Norske mobilkunder på reise i Europa får rett til lavere priser både på tale, SMS og datatrafikk over mobilnettene, opplyser PT-direktør Torstein Olsen.

Ordningen trer i kraft nå i høst. EUs nye forordning om internasjonal gjesting ble fredag 28. september tatt inn i EØS-avtalen.

EUs forordning (531/2012) om internasjonal gjesting trådte i kraft for medlemslandene fra 1. juli 2012.

For EØS-landene må forordningen først innlemmes i EØS-avtalen, og deretter tre i kraft samtidig for de tre EØS-landene.

Når ordningen nå er tatt inn i EØS-avtalen, vil den antakelig kunne tre i kraft i Norge fra 1. november eller 1. desember i år.

Senker endelig prisene
Post- og teletilsynet ser frem til at norske mobilbrukere på reise i EØS-land snart vil ha krav på de samme prisene som ble innført i EU-medlemslandene i sommer.

– Samtidig synes jeg bransjen har forholdt seg fint til at det faktisk ikke har vært noen regulering av disse prisene de siste tre månedene. Flere tilbydere har allerede senket prisene ned mot nivået som gjelder i EU-medlemslandene, sier PT-direktør Torstein Olsen.

Gratis å motta SMS
De nye kravene innebærer at det ikke skal koste mer enn 2,72 kr per minutt å ringe fra et EØS-land og hjem til Norge eller andre EØS-land.

Mottak av samtaler skal ikke koste mer enn 75 øre per minutt, og å sende en SMS skal ikke koste mer enn 84 øre.

Det skal ikke koste noe å motta SMS.

Gjelder også datatrafikk
De nye kravene innebærer også at prisen for bruk av datatrafikk i utlandet ikke skal overstige 6,58 kr per MB. Dette vil være en betydelig prisreduksjon i forhold til tidligere.

– Alt som bidrar til at det blir enkelt og forutsigbart å kommunisere også på reise, er velkomment. De tider bør være forbi, da man bare hadde råd til å ringe hjem hvis det virkelig var viktig. Det bør heller ikke gi fakturasjokk å laste ned en avisside på mobilen, sier Olsen.

Fakta

  • Rettigheter også utenfor EØS-området
  • Kravene om velkomst-SMS utvides i den nye ordningen.
  • Kunder som krysser en landegrense også utenfor EØS-området skal nå få prisinformasjon via SMS, e-post eller pop-up vindu første gang de tar i bruk datatjenester.
  • Det samme gjelder sperregrensen for datatjenester, slik at kunder på reise utenfor EØS nå må samtykke aktivt hvis de vil bruke data for mer enn ca. 370 kr. (50 Euro). Kunden skal motta varsling når forbruket har nådd 80 prosent av den fastsatte sperregrensen. Disse rettighetene forutsetter imidlertid at det mobilnettet man besøker, tillater utveksling av sanntidsdata.

Slik vil teletilsyn-sjefen overvåke mobilfrekvensene

Post- og teletilsynet bygger nå fjernstyrte målestasjoner over hele Norge for å overvåke hvordan frekvenser til mobiltelefoni, radio og TV blir brukt.

– Et landsdekkende og effektivt tilsyn krever mer automatiserte tjenester, sa direktør Torstein Olsen under Frekvensforum i Lillesand i dag.

Frekvensforum er et nytt treffsted mellom aktører som bruker frekvenser i sin virksomhet, og ekommyndigheten Post- og teletilsynet (PT).

Forumet samlet et femtitalls representanter fra blant andre mobilselskapene og de store kringkasterne, denne første gangen det ble avholdt.

Her er overvåkningstasjonene
PT presenterte sin satsing på fjernstyrte målestasjoner, som alle ligger i tett befolkete områder, der frekvensutfordringene vanligvis er størst.

I dag har PT fire operative stasjoner: en i Tromsø og Ålesund og to i Oslo. Før året er omme, har også Stavanger sin egen stasjon, og i 2013 vil nok en stasjon være operativ på Østlandet.

Fjernstyres fra Lillesand
En mottaker, gjerne plassert i en mast eller på et høyt tak, registrerer all aktivitet og måledataene kan overføres til en server.

Styringen av stasjonene kan foregå fra hvor som helst via en dataforbindelse, og i praksis skjer styringen fra PTs hovedkontor i Lillesand eller fra ett av de fem regionskontorene.

De fjernstyrte stasjonene representerer en effektivisering for frekvensforvaltningen og styrker PTs muligheter til å føre tilsyn med frekvensbruken.

– Det moderne samfunnet bruker frekvenser til det meste, og det er av stor betydning at brukerne ikke forstyrrer hverandre. Fjernstyrte stasjoner er derfor fremtidens måte å følge med på hva som skjer, uten at ekspertene trenger å kjøre land og strand rundt, sa PT-sjef Torstein Olsen under forumet.

Slik gjøres det
Seksjonssjef Per Eirik Heimdal demonstrerte hvordan målestasjonene virker; Når PT mottar meldinger om forstyrrelser eller radiostøy i nærheten av en fjernstyrt målestasjon, kan denne få et hurtig overblikk over frekvensbruken på stedet.

Noen saker kan løses fullstendig med bruk av målestasjonen, mens andre krever nærmere undersøkelser. I slike tilfeller rykker PT ut med mannskap, målebil osv.

Målestasjonene kan også brukes til å gjennomføre studier av den faktiske frekvensbruken, det vil si til å kartlegge hvor mye av frekvensressursene som faktisk er i bruk til enhver tid.

Denne informasjonen kan være til stor nytte for fremtidig tildeling av spektrum, og for å vurdere behov for frekvensressurser i forskjellige bånd.

Ulovlig frekvensbruk
Ved mistanke om ulovlig frekvensbruk, er det på målestasjonen enkelt å definere et målrettet tilsyn over en gitt tidsperiode, for eksempel gjennom natten.

Dagen etter kan de innsamlete måledataene analyseres og sammenliknes med de data PT allerede har registret i sin database.

Deretter kan eventuelle funn følges opp lokalt fra nærmeste distriktskontor, eller fra hovedkontoret i Lillesand.

To milliarder i subsidier er nok, mener PT-sjefen

To milliarder i subsidier er nok til at det bør være svært interessant å bygge det tredje mobilnettet i Norge. Det sier PT-sjef  Torstein Olsen i denne kommentaren.

Les også: Her er er vedtaket som skaper rabalder i mobilbransjen

PT vedtok 26. juni å avvise Tele 2 og Network Norways anmodning om å forlenge den perioden selskapene får ta høyere termineringspriser enn konkurrentene i mobilmarkedet. Det tok bare timer før de Tele 2 og Network Norway påklaget vårt vedtak.

Få tema er egnet til å engasjere så sterkt i mobilmarkedet som termineringspriser. Det er selvsagt fordi alle involverte vet at her står det om virkelig store penger. Et vedtak i «termineringsmarkedet» er en svært grundig prosess, og består blant annet av flerfaglige vurderinger av ulike rapporter som stilles til rådighet av de som er involvert, og som PT innhenter selv. Slik er det også i denne saken.

Både i Norge og Europa har vi gått fra et regime med skjevregulerte termineringspriser, der noen fikk mye mer enn andre, og mot et regime med like priser. Prisene har falt fra et par kroner til noen øre, og fra 1. januar 2013 skal termineringsprisen i Norge være 15 øre for alle mobilnetteiere.

Solid subsidiering
Med seg i prosjektet for å bygge det tredje mobilnettet, har Tele 2 og Network Norway allerede fått to milliarder kr. fra termineringspriser. To milliarder!

Tilsynet vurderer at dette er nok til å bygge minst den 75 prosent dekningen utbyggerne har lovet, og er en halv milliard mer enn de selv la frem for myndighetene i sine opprinnelige planer. PT vurderer også at det ikke går et leve-eller-dø-skille mellom å bygge videre med eller uten ytterligere subsidier.

Det ligger i sakens natur at utbyggerne protesterer når de anmoder ekommyndigheten om mer penger, og får nei. De har allerede fått finansiert et nett med minst 75 prosent befolkningsdekning, og ønsker å bygge også resten av nettet med subsidier. De ber derfor om mer enn to milliarder kr. til, for å bygge de siste 25 prosentene.

Med grunnfinansieringen selskapene har i de to milliardene, har samfunnet bidratt til en betydelig finansiering av det tredje mobilnettet, som tross alt er et privatøkonomisk prosjekt. Alle gevinster vil tilfalle eierne, som i sin helhet er private aktører. Samfunnet vil selvsagt også ha en gevinst, i form av økt konkurranse, og dette er selve grunnlaget for subsidieringen. Når fellesskapet bidrar så mye, må også eierne ta noe av risikoen i forretningsdriften.

PTs beregninger viser at selskapene med et dekningsnivå på 75 prosent, kan utnytte stordriftsfordeler. Tele 2 og Network Norway har bygd opp en organisasjon og et nett som kan utnyttes forretningsmessig effektivt, og det legger selvsagt myndighetene til grunn at profesjonelle aktører gjør.

PT mener også at utbygging utover 75 prosent vil gjøre selskapene mindre avhengige av og mindre sårbare for vilkårene for nasjonal gjesting. Dette i seg selv kan sees på som et solid insitament for videre utbygging.

Bestemme selv
Tele2 og Network Norway må selv vurdere om de vil bygge ut og dermed eie sitt eget nett også utover 75 prosent, eller om de vil leie mobilnett der de ikke har dekning.

Å antyde at ytterligere subsidiering har direkte innvirkning på om noen steder i Norge vil få mobildekning og andre ikke, er for den vanlige mann og kvinne en litt meningsløs beskrivelse. Vi er enig med selskapene i den selvfølgeligheten at 75 prosent dekning alene ikke er nok til å være en reell konkurrent til Telenor og NetCom. Det er imidlertid litt søkt å ikke bringe nasjonal gjesting inn som den siste byggeklossen, og slik gjøre dagens og fremtidige kunder usikre på leveringsdyktigheten hos den nye netteieren.

Selv da Tele 2 og Network Norway bare hadde et par prosent dekning, kunne kundene deres selvsagt bruke abonnementene sine over hele landet, gjennom ulike typer tilgangsavtaler. Dette gjelder for alle mobilselskaper i Norge, uavhengig av om de eier eget nett eller ikke.

På den annen side er det vanlig å gjøre en forretningsmessig vurdering av om det er bedre å eie enn å leie. Tele 2 og Network Norways mulige uro for nasjonal gjesting er et insitament som i seg selv taler for at selskapene kan bygge lønnsomt utover 75 prosent dekning.

PT har tro på at bransjen selv, i dette tilfellet Tele 2 og Network Norway, er de beste til å definere den optimale balansen mellom å eie ytterligere infrastruktur eller leie den. Denne avgjørelsen må bero på en løpende vurdering av vilkårene for tilgang til andres mobilnett, sammenholdt med kostnaden ved å bygge.

Dersom det blir dyrere å leie etter hvert, vil insentivene for å bygge selv øke. Offentlig styrt subsidiering bør ikke være en del av dette regnestykket. Derfor har PT svart nei til selskapenes anmodning om mer av samfunnets og konkurrentenes penger for å bygge det tredje mobilnettet.

Her er vedtaket som skaper rabalder i mobilbransjen

Sjefen for Post- og teletilsynet, Torstein Olsen, forlenger ikke perioden med høyere termineringspriser for Network Norway og Tele2. Her er PT-vedtaket som har skapt mye diskusjon i mobilbransjen.

Her er den omstridte meldingen fra Post- og teletilsynet som nå diskuteres heftig i mobilbransjen:

Network Norway og Tele2 mener at det mobilnettet de bygger sammen, som er planlagt å gi 75 % befolkningsdekning, ikke vil være tilstrekkelig til at selskapene kan bli en reell konkurrent til Telenor og NetCom. Selskapene har derfor anmodet om høyere termineringspriser ennå en tid, for å finansiere ytterligere utbygging. Post- og teletilsynet har avslått anmodningen.

Samferdselsdepartementet (SD) vedtok 11. mai 2011 at Network Norway og Tele2 skulle tillates ekstra inntekter fra terminering i sine mobilnett, tilsvarende investeringskostnaden for et mobilnett med 75 % befolkningsdekning. Reguleringen av de to selskapenes termineringspriser er ment å legge til rette for etablering av et tredje mobilnett som kan være en fullverdig konkurrent til Telenor og NetCom.

Planer om et landsdekkende mobilnett

Network Norway og Tele2 mener imidlertid at et mobilnett med 75 % befolkningsdekning ikke vil være tilstrekkelig til at selskapene kan bli en reell konkurrent til Telenor og NetCom.

Network Norway og Tele2 har derfor lagt frem planer om et landsdekkende mobilnett. Selskapene har i den forbindelse anmodet SD om å omgjøre vedtaket som fastsetter selskapenes termineringspriser, og utvide perioden med skjevregulering.

SD ba i brev til PT i november tilsynet om å vurdere anmodningen og fatte et vedtak med en utfyllende begrunnelse.

Anmodningen fra Network Norway og Tele2 bygger på to hovedargumenter

  • Et landsdekkende nett er nødvendig for å være konkurransedyktig
  • Et landsdekkende nett vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst, selv om det fullfinansieres med asymmetriske termineringspriser

Rapporter fra CSMG og Analysys Mason
Under behandlingen av saken har PT mottatt en rekke innspill og omfattende rapporter, både fra de anmodende partene og fra andre berørte tilbydere. Network Norway og Tele2 mener å ha dokumentert at finansiering av et tredje mobilnett gjennom skjevregulering av selskapenes termineringspriser vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og har understøttet sin oppfatning gjennom en rapport fra selskapet CSMG.

Andre berørte aktører mener at rapporten ikke beregner samfunnsøkonomisk overskudd riktig og at en slik regulering vil medføre samfunnsøkonomisk tap.

Har gjennomført en nettverksanalyse

PT har ved behandlingen av anmodningen engasjert konsulentselskapet Analysys Mason for å utføre en nettverksanalyse, som blant annet kartlegger samlet kapasitet i eksisterende norske mobilnett.

Analysen viser at det er ledig kapasitet i Telenors og NetComs mobilnett. Den viser også at å etablere et tredje mobilnettverk i Norge med tilsvarende dekning som NetCom og Telenor, ikke vil være optimal ressursutnyttelse når en tar i betraktning de samlede kostnadene ved å produsere tjenester i Telenors, NetComs og Tele2s mobilnett.

Optimal utbyggingsgrad av et tredje mobilnett vil i et slikt perspektiv være et sted mellom 85 % og 90 % befolkningsdekning.

Nasjonal gjesting
PT har også gjennomført en avgrenset analyse av konkurranseforhold knyttet til nasjonal gjesting. PT har i konkurranseanalysen konkludert med at et nettverk med 75 % befolkningsdekning trolig ikke vil være tilstrekkelig til å kunne konkurrere effektivt med Telenor og NetCom om å selge tilgang til mobilnett.

Ved vurdering av Network Norways og Tele2s konkurransedyktighet i sluttbrukermarkedet, har PT gjennomført marginanalyser basert på PTs foreløpige marginskvismodell. Analysen indikerer at en tilbyder med en viss markedsandel og avtale om nasjonal gjesting, vil kunne oppnå positive marginer basert på dagens vilkår.

Om en slik aktør fremover vil kunne være konkurransedyktig, vil imidlertid i stor grad bero på hvor attraktive vilkår han kan oppnå for nasjonal gjesting. Etter PTs oppfatning bør imidlertid konkurranseproblemer knyttet til tilgang til mobilnett løses gjennom eventuell videre regulering av det aktuelle tilgangsmarkedet, altså marked 15.

Optimal tilpasning?

I vedtaket har PT også identifisert forhold som tilsier at Network Norway og Tele2 vil ha insentiver til videre utbygging utover 75 % befolkningsdekning, også uten finansiering gjennom skjevregulering av selskapenes termineringspriser. Etter PTs oppfatning bør beslutning om videre utbygging og dermed optimal tilpasning mellom å eie eller leie tilgang til mobilnett, bero på selskapenes egne kommersielle vurderinger.

PT har etter avveining av de relevante faktorene i saken, ikke funnet grunnlag for å la utbygging utover 75 % befolkningsdekning av mobilnettet Network Norway og Tele2 bygger, gjenspeile seg i selskapenes termineringspriser.
PT har dermed ikke funnet grunnlag for å omgjøre Samferdselsdepartementets vedtak 11. mai 2011. Network Norway og Tele2 sine termineringspriser vil dermed forbli uendret.

PTs vedtak kan påklages til Samferdselsdepartementet innen 3 uker fra det ble mottatt.

Ingen økning i ringeprisene på reise i EØS i sommer

EUs nye regulering for mobilbruk i EØS-området vil ikke bli innført for norske mobilabonnenter denne sommeren. I løpet av høsten vil mobilprisene gå ned.

Post- og teletilsynet (PT) meldte i dag at de har vært i kontakt med de fleste norske mobilselskapene, som melder at de vil beholde eller senke dagens priser, selv om dette foreløpig ikke er et krav fra myndighetene.

Når du bruker mobilen med sitt norske abonnement i utlandet, er du gjest i et annet mobilnett enn i Norge, og andre priser gjelder.

Dagens regulering av internasjonal gjesting i EØS gjelder frem til 30. juni.

Gjelder foreløpig ikke for Norge

Ny forordning er vedtatt i EU og vil tre i kraft for medlemslandene fra 1. juli, men denne gjelder ikke for Norge ennå. For EØS EFTA-landene vil forordningen tre i kraft så snart den er innlemmet i EØS-avtalen og er rettskraftig. Dette vil antakelig skje til høsten.

Norske mobilbrukere på reise i Europa har altså ikke krav på priser i tråd med de nye reglene.

Prisene går ned

PT har imidlertid vært i kontakt med de fleste norske mobilselskapene, og disse bekrefter at de vil videreføre prisene på dagens nivå. Det vil si at de vil følge reguleringen som gjaldt frem til 30. juni.

Enkelte har også signalisert at de vil senke prisene ned mot nivået som følger av den nye reguleringen i EU, selv om de altså ikke er pålagt å gjøre dette.

– Jeg synes det er bra at bransjen allerede nå tar innover seg endringer som den vet vil komme, og gjør sitt beste for å ivareta kundene sine i en periode mange av dem er i utlandet på ferie, sier PT-direktør Torstein Olsen.

Dette koster det

Kunder med norske mobilabonnement kan derfor i utgangspunktet forvente disse prisene for å ringe og motta samtaler på reise i EØS-området i sommer:

  • Utgående samtaler bør ikke koste mer enn 3,39 kroner per minutt
  • Mottak av samtaler bør ikke koste mer enn 1,06 kroner per minutt
  • Maksimalprisen for å sende en SMS vil være 1,06 kroner. Det skal ikke koste noe å motta en SMS.

Prisene er de samme som har vært gjeldende til 30. juni 2012, og er inkludert merverdiavgift.

PT ber likevel mobilkundene om å sjekke prisene med sitt mobilselskap før reise til utlandet, for eksempel via selskapets hjemmeside.

Obs på datatrafikk
Brukerne bør også være klar over at mobilselskapene fortsatt ikke er pålagt å tilby maksimalpriser for datatrafikk.

Regelverket som har vært gjeldende frem til nå, har imidlertid hatt krav om at første gang man benytter datatjenester i EØS-området, skal man få informasjon om at datatjenester er tatt i bruk og hvilke priser som gjelder. Informasjonen kan sendes kunden som SMS, e-post eller som et pop-up vindu som vises på datamaskinen.

Sperre mot bruk av datatjenester

Mobilselskapene har også vært pålagt å tilby sine kunder en grense for å sperre mot bruk av datatjenester. Kunden skal dessuten motta varsling når forbruket har nådd 80 prosent av den fastsatte sperregrensen, som er ca. 500 kroner (60 euro).

Selskapene som PT har vært i kontakt med, har signalisert at de også vil videreføre denne ordningen i sommer.

Når det nye regelverket trer i kraft for norske mobilbrukere, vil det nye EU-kravet om maksimalpriser for datatrafikk gjelde.

Prisen per MB skal da ikke overstige 6,58 kroner.

Tjener bra på nordmenns mobilbruk i utlandet

Norske mobilselskaper tjener godt på at kundene i økende grad bruker mobilen i utlandet. Marginen på inntektene fra internasjonal gjesting utgjør hele 58 prosent, og dette er en økning fra 2010.

Dette viser beregninger Post- og teletilsynet har gjort i forbindelse med fremleggelsen av rapporten «Det norske ekommarkedet 2011» på en pressekonferanse i dag.

PT-direktør Torstein Olsen oppsummerte det norske ekommarkedet 2011 med å peke på den stadig tydeligere dominansen av mobile tjenester.

Disse utgjør nå over 60 prosent av den samlete omsetningen i markedene for bredbånd, mobil- og fasttelefoni, og over 70 prosent av trafikken kommer fra mobilnett.

Store salgskampanjer

Totalomsetning for disse markedene var i overkant av 29,3 milliarder kroner i 2011, og er en nedgang på 0,9 prosent.

2011 var preget av store salgskampanjer fra flere mobilselskaper, men markedsandelene endret seg ikke mye. Telenor hadde 50,3 prosent av abonnementene i mobilmarkedet i 2011 (50,5 i 2010), mens TeliaSonera hadde 25,4 prosent ved årets utgang (26,5 i 2010).

Network Norway/Tele 2 har økt med 1,5 prosentpoeng fra 17 til 18,5 prosent i 2011.

Bra med tre mobilnett

– Det er gledelig at utfordreren som bygger det tredje mobilnettet i Norge, lykkes med å øke sin kundegruppe, sier PT-direktør Torstein Olsen.

– Samtidig observerer vi at kampanjene de to største mobilselskapene kjørte i 2011, i det store og hele kun i begrenset grad rokket ved markedsandelene, sier Olsen.

Heftig bruk i utlandet

Kunder i norske mobilselskaper bruker mobilen stadig mer på reise i utlandet.

– Jeg er betenkt over de marginene mobilselskapene har på den trafikken som takseres via avtaler med utenlandske leverandører. En margin på 58 prosent er så mye at vi vil følge nøye med på hvordan denne delen av ekommarkedet utvikler seg, sier Olsen, som ellers er fornøyd med at norske ekomselskaper synes å klare seg bra i nok et år der resten av Europa var preget av nedgangstider.

SMS-trafikk flater ut

– Det blir spennende å følge med på hvordan bransjen vil innovere videre og tilby nye tjenester i et marked der økningen i antall mobilabonnement i 2011 var den laveste på ti år, taletrafikk og SMS flater ut, og der prismodellene går i retning av stadig flere pakketilbud.

Her er særlig kundemobiliteten interessant, i tillegg til utviklingen av nye tjenester som utfordrer den tradisjonelle mobilbruken som har stått for mye av inntektene, sier Olsen.

Nordmann formann i European Communication

Geir Jan Sundal, direktør for frekvensavdelingen i Post- og teletilsynet (PT), er blitt ny formann i European Communications Office (ECO).

Geir Jan Sundal er sivilingeniør fra NTH, og har vært frekvensdirektør i PT siden 1999.

ECO er sekretariat og rådgivende organ for CEPT (European Conference of Postal and Telecommunications Administrations). Hovedformålet er å bistå CEPT i arbeid med strategi og policy, og bidra til at disse prosessene er effektive og transparente.

CEPT er den europeiske sammenslutningen for regulatører som jobber med post-, frekvens- og ekomnettsaker i Europa. Organisasjonen ble stiftet i 1959 og har 48 medlemsland.

Kontor i Danmark
ECO har sitt kontor i København, og de 13 ansatte forbereder saker blant annet til to årlige stormøter (councils). Under disse møtene deltar alle medlemslandene. Selv om det er mulig å ha avstemminger, skal formannen alltid først forsøke å nå en beslutning basert på konsensus.

ECO har 31 medlemsland, mens CEPT altså har 48. Ett av arbeidsmålene for organisasjonen og ECO-formann Geir Jan Sundal, er å rekruttere flere av de 17 CEPT-landene som ikke er medlem i ECO.

Enhetlig styring

– Hensikten med dette er å øke den enhetlige styringen og arbeidet i hele CEPT, som igjen består av tre undergrupper (ECC, CERP og COM-ITU), sier Sundal.

– Det optimale er at sekretariatet, som er finansiert av medlemsavgifter, har sitt naturlige utspring i alle CEPT-landene, og ikke bare i 31 av 48 mulige, sier han.

Vil ha sikrere strømforsyning til mobilnettene

Post- og teletilsynet og NVE ber nettselskaper og ekomtilbydere snakke sammen for å løse lokale utfordringer knyttet til kraftforsyningen til ulike typer teleinfrastruktur.

Ekstremværet Dagmar i romjulen gjorde store skader på infrastruktur for strøm og ekomsamband. Flere enn 570.000 strømkunder ble berørt.

Om lag 30.000 var uten telefon, mens 12.000 var uten bredbånd. Strømbrudd var hovedårsaken til utfallene i mobil- og fastnettene.

Må snakke sammen

Post- og teletilsynet (PT) og NVE ønsker å bruke erfaringene fra Dagmar til å finne tiltak som kan redusere konsekvensene av tilsvarende uvær i framtiden, og ber derfor i et felles brev nettselskaper og ekomtilbydere starte aktiv dialog for å finne gode løsninger på utfordringene.

Spesielle krav til leveringskvalitet

De norske strøm- og ekomnettene har normalt svært høy leveringskvalitet.

For kunder med spesielle krav til leveringskvalitet, som tilbyderne av ekomtjenester, anbefaler NVE og PT at nettselskap og ekomtilbydere finner gode løsninger i fellesskap.

Spennende mobilkonferanse starter i dag

I dag starter Mobilkonferansen i Kristiansand. Mediebedrifter og andre som jobber med mobilt innhold valfarter til konferansen.

I fjor var det 160 deltagere på Mobilkonferansen. I år er antallet 120 deltagere.

Men festivalgeneral Espen Fosse Storaas er ikke lei seg for nedgangen i antall deltagere. Han sier at årets deltagere får et mer ”to the point”-program. Det er mer matnyttig enn på tidligere års moblkonferanser.

Les hva Mobizmag.no har skrevet om dette.

Allerede i går kveld var de første deltagerne og utstillerne på plass på Clarion Hotel Ernst, der konferansen arrangeres.

Mye å velge i

Det er andre gang at Mobilkonferansen blir arrangert i Kristiansand. Tidligere har den vært arrangert to ganger i Arendal.

Utfordringen for arrangørene i år har vært at potensielle deltagere har hatt mange store IT-arrangementer å velge i.

– Jeg tror aldri vi tidligere har fått så mange tilbud om forskjellige kurs og konferanser å delta på som i år. Men vi valgte å delta på Mobilkonferansen, sier markedssjef Kathleen Boyle Thorbeck i TDC Norge.

Hun representerer en av utstillerne på årets Mobilkonferanse. For dette er ikke bare en konferanse, men også en utstilling.

Disse skal til Kristiansand

En rask gjennomgang av deltakerlisten ser Mobizmag.no at  Telenor, TDC, Intelecom, SmartPhones Telecom, GoMobile, iCalls, Autra/Jabra, Atea, Ericsson og Link Mobile Solutions er representert på Mobilkonferansen. Bare for å nevne noen bedrifter som er på lista.

Av mobilprodusentene er erkekonkurrentene Samsung, HTC og RIM/BlackBerry ventet til Kristiansand.

Microsoft, men ikke Nokia

Nokia deltar ikke, men det gjør derimot deres mobilmakker, Microsoft og Windows Phone. Nokia har tidligere år vært svært aktiv på Mobilkonferansen.

Selv om Post- og teletilsynet er lokalisert i Lillesand, har de sendt kun én mann til Mobilkonferansen i Kristiansand, blant annet for å for å høre om fremtidens mobiltelefoni.

Mediebedrifter snuser på mobiltelefoni

Av mediebedrifter som jobber med innhold merker vi oss at TV2, Dagbladet, Adresseavisen og Polaris Media har meldt sin ankomst til Mobilkonferansen.

På deltakerlista er det dessuten mange deltagere som har base på Sørlandet eller tilliggende herligheter, som festivalgeneral Espen Fosse Storaas  kaller det.

Arrangøren PSWinCom har kontor i Kristiansand, men har også kontorer i Bergen og Oslo.