Sikkerhet er driveren til wearables

En ny undersøkelse viser at forbrukerne ønsker å bruke wearables for å øke sin personlige sikkerhet. Men hva er wearables egentlig?

I Ericssons nye ConsumerLab-rapport, “Wearable technology and the internet of things”, uttrykker 6 av 10 smarttelefonbrukere at wearables har nytteverdi utover helse og velvære. Enheter forbundet med personlig trygghet og sikkerhet, som panikknapper og personlige posisjonsindikatorer, vekker størst interesse.

De fem mest ettertraktede wearables-enhetene (prosentvis interesse og anskaffelsesvillighet) er:

32% Panikk/SOS knapp
28% Smartklokke
27% Personlig sporingsenhet
25% Identifikasjon/autentisering
24% Vannrenser

Rapporten er basert på synspunktene til 5000 smarttelefonbrukere (hvorav 2500 brukere av r wearables) i Brasil, Kina, Sør-Korea, Storbritannia og USA, og representerer 280 millioner smarttelefonbrukere globalt. I tillegg til de fem mest ettertraktede wearables’ene viser rapporten at forbrukerne forventer kraftig vekst i dette markedet fra 2020, og tror at smarttelefoner kan bli erstattet med andre fysiske gjenstander etterhvert som tingenes internett (IoT) vokser frem.

Wearables-markedet tar fullstendig av fra 2020

Dobbelt så mange smarttelefonbrukere har anskaffet wearables det siste året, men forbrukerne tror det vil ta minst et år til før den nåværende generasjonen av wearables blir allemannseie. Et mer variert sett av wearables, som f.eks. personlige sikkerhetsanordninger og smarte klær, vil bli mer vanlig fra 2020. Og hver tredje smarttelefonbruker tror de vil bruke minst fem oppkoblede wearables etter 2020.

Smarttelefonen blir bare en skjerm

Bruken av smarttelefoner i alle aspekter av dagliglivet gjør det vanskelig å se for seg en fremtid uten dem. Likevel tror to av fem (43 prosent) at wearables kan komme til å l erstatte smarttelefonen, noe som faktisk kan skje selv om det kan ta litt tid. Etterhvert som wearables blir smartere, mer selvstendige og mer oppkoblingsdyktige blir selve skjermen på smarttelefonen mindre viktig. 38 prosent tror wearables vil bli brukt til å utføre de fleste av smarttelefonenes funksjoner i løpet av bare fem år.

Wearables gir folk tingenes internett

Wearables bringer mennesker inn i tingenes internett. Forbrukere har tillit til at teknologi vil hjelpe dem til å interagere med gjenstander, men det handler ikke bare om fysiske ting. 60 prosent mener at spiselige piller og chips under huden vil bli vanlig i løpet av de neste fem årene – ikke bare for å spore viktige helseopplysninger, men også for å låse opp dører, autentisere transaksjoner og identitet, og kontrollere gjenstander. Allerede i dag bruker 1 av 4 smartklokke-eiere denne til å fjernstyre andre digitale enheter i hjemmet, mens 30 prosent benytter seg av klokken til talesøk.

– Vi ser i dag tidlige tegn på løsrivelse fra smarttelefonen ved at 40 prosent av dagens smartklokkebrukere allerede interagerer mindre med telefonen, sier Jasmeet Singh Sethi, Consumer Insight Expert hos Ericsson ConsumerLab.

– Selv om forbrukere viser størst interesse for sikkerhetsrelaterte enheter, ser vi også en åpenhet for påkledningsbar teknologi fremover. I løpet av fem års tid kan det å gå rundt med en innvortes sensor som sporer kroppstemperaturen og justerer termostatinnstillingen automatisk når du kommer hjem, være en realitet.

Nordmenn sikrer ikke mobilene

En av to nordmenn bruker ikke automatlås på telefonen, viser en ny undersøkelse.

Det betyr at hvem som helst kan få tilgang til innholdet hvis telefonen kommer på avveie.

– Det er skremmende at så mange ikke sikrer mobilen bedre. Dersom en ansatt i en bedrift mister telefonen, kan uvedkommende få tilgang til e-post, salgsverktøy, bedriftsapplikasjoner og konfidensielle opplysninger, sier Stein C. Tømmer, leder for mobilsikkerhet i Telenor Business.

Den automatiske låsefunksjonen aktiveres etter kort tid når telefonen ikke er i bruk, og telefonen må låses opp med pin-kode.

– Undersøkelsen viser at hele 26 prosent av spurte har jobbens e-post på mobilen. Samtidig svarer 13 prosent at de har mistet eller blitt frastjålet telefonen det siste året: Det understreker hvor viktig det er å bedre mobilsikkerheten, sier Tømmer.

Flere mobiler blir stjålet enn noen gang

37 prosent av alt gods som ble stjålet i fjor, var mobiltelefoner, viser Politidirektoratets kriminalitetsstatistikk.

– Det har kommet flere lommetyver til Norge. Mobiltelefoner er lette å omsette, sier Roar Kvassheim, leder av politiets innsatsgruppe mot lommetyveri i Oslo.

De fleste bedrifter har sikkerhetsløsninger for pc-er, men langt færre har det for mobiltelefoner. På spørsmål om arbeidsgiver har retningslinjer for bruk av kodelås på telefon, svarer bare syv prosent ja.

– Tidligere kunne man bare ringe med mobilen, og da var ikke sikkerhet et tema. Men moderne mobiltelefoner inneholder like mye informasjon som en datamaskin. Det har vært en dobling i bruk av bedriftsapplikasjoner på mobiltelefonene de siste årene. Da blir situasjonen en litt annen. Mange bedrifter henger åpenbart litt igjen i den gamle tankegangen, sier Tømmer.

Han tror noen er naive når det gjelder datasikkerhet, mens andre vil at mobilbruken skal være enkel og uten noen barrierer.

Ingen retningslinjer for mobil sikkerhet

Også Norsk senter for informasjonssikring, NorSis, har inntrykk av at norske bedrifter ikke sikrer mobiltelefonene godt nok.

– Bedriftene bør ha retningslinjer for hvordan de skal sikre informasjonen som finnes på pc-er, nettbrett og mobiltelefoner. Det bør være klart hva man kan ha liggende på de ulike enhetene og hva slags sikring det skal være, sier seniorrådgiver Christian Meyer i NorSIS.

Telenor mener bedriftene bør ha en strategi med én eller flere sikkerhetsnivåer, avhengig av hvor mye sensitiv informasjon de har.

– Alle bør bruke automatisk låsefunksjon og pinkoder på første skjermbilde på telefonen. Det samme inn til e-post og bedriftsapplikasjonene, sier Tømmer.

Ansatte er ekstra utsatt når de er på reise. For å redusere risikoen, kan bedriften ha egne mobiler og datamaskiner uten virksomhetskritisk informasjon som bare brukes på reise.

– Man bør også ha løsninger der en administrator eller din mobiloperatør kan fjernlåse mobiltelefoner midlertidig eller permanent, eller fjernslette innholdet hvis de mistes eller stjeles.

Han mener bedriftene bør vurdere om den har behov for å styre hele flåten av mobiltelefoner og nettbrett. En administrator kan da sette sikkerhetsinnstillingene sentralt.

– Men undersøkelsen viser at mange bedrifter ikke engang bruker de mest grunnleggende sikkerhetsfunksjonene. Så det er det første de må sørge for, sier Tømmer.

Sikkerhet er ett felles ansvar

22 prosent av norske arbeidstakere har mobiltelefon betalt av arbeidsgiver. Men bare en drøy fjerdedel, 26 prosent, har retningslinjer for å sikre innholdet i de ansattes mobiltelefon.

– Arbeidsgiverne og ansatte har et felles ansvar for å sikre informasjon om bedriften og kundene. Men det hjelper ikke å skylde på de ansatte når mobiltelefonene forsvinner, dersom bedriften selv ikke har en sikkerhetspolicy, sier Tømmer.

Fem tips for bedre mobil sikkerhet

  • Bedriften bør utarbeide retningslinjer for hvordan innhold på mobiltelefon og nettbrett skal sikres.
  • Et minimumstiltak er å bruke passord på SIM-kort, første skjermbilde og inn til e-post og annen sensitiv informasjon.
  • Sensitiv informasjon på mobiltelefon og nettbrett bør krypteres.
  • Sørg for å ha mulighet til å fjernslette innhold på mobiltelefonene.
  • Skru av trådløse nettverk og blåtann på bærbart utstyr på reise.

HP gjør BYOD sikrere

HP har lansert nye produkter og tjenester som styrker bedrifter i kampen mot cyberkriminalitet.

Produktene skal hjelpe HPs kunder håndtere risiko og sikre seg bedre mot at data kommer på avveie.

Blant de nye produktene er HP TippingPoint Next-Generation Firewall (NGFW). Dette er en avansert ny type brannmur. Systemet jobber kontinuerlig for å avdekke og forhindre inntrenging gjennom alle de nye åpningene som har kommet til bedriftens data:

– Nå blir det vanligere for ansatte å ta med seg egne telefoner, datamaskiner og tablets på jobb – såkalt BYOD, eller «Bring Your Own Device». Dermed kan bedriftens IT-avdeling miste kontroll over sluttbrukeren av bedriftens sikkerhetssystem. Her blir bedriften sårbare for angrep fra kriminelle. Dataene befinner seg overalt, og det er nødvendig å sikre dem langt utenfor bedriftens fire vegger. Tipping Point er et svar på den utfordringen: den beskytter ikke bare hver enkelt enhet, men dataene totalt sett, sier Stig Alstedt, teknologidirektør i HP Norge.

Kjemper mot datakriminelle nettverk

92 prosent av Fortune Global 2000-bedrifter rapporterer brudd på datasikkerheten i løpet av de siste 12 månedene. Veksten skyldes at kriminelle har dannet et sofistikert marked hvor de deler både informasjon og avanserte verktøy for datatyveri. Studier viser at det svarte markedet knyttet til den globale cyberkriminalitet kan omsette for 104 milliarder amerikanske dollar i året.

HPs nye sikkerhetsprodukter er designet for å bekjempe hele dette nettverket:

– I dag trenger ikke bedrifter bare beskytte seg mot enkeltpersoner som handler alene. De må også beskytte seg mot velorganiserte, ressurssterke kriminelle nettverk. Tipping Point baserer seg på å gjenkjenne sårbarheter raskt – helst før de blir offentliggjort. HP har dannet Zero Day Initiative (ZDI), en markedsplass hvor miljøer som avdekker sårbarheter kan motta dusør fra HP mot å utsette publisering slik at leverandøren får anledning til å utbedre feilen. Kunder av HP TippingPoint får derimot beskyttelse fra disse sårbarhetene umiddelbart. Vi kaller det «dag null beskyttelse», og det er bare HP som leverer dette, sier Alstedt.

Vi slurver med mobilsikkerheten

Åtte av ti nordmenn bytter sjelden eller aldri passord på mobiltelefonen og nettbrettet, viser en undersøkelse Norstat har gjort for Telenor.

Nær halvparten bruker dessuten samme passord for innlogging til flere ulike nettsteder og applikasjoner.

– Nordmenn har ikke tatt innover seg at de bærer rundt på små datamaskiner med bilder, kalendere og jobbens styrerapport. Risikoen for at sensitiv informasjon kommer på avveie, er stor, sier sikkerhetssjef Storm Jarl Landaasen i Telenor.

Ni av ti mobiltelefoner som selges i dag, er smarttelefoner. Det betyr at vi går rundt med stadig mer sensitiv informasjon i lommen.

Andelen nordmenn med privat e-post på telefonen har økt fra 25 til 49 prosent på to år, ifølge undersøkelsen. Andelen med jobbens e-post har økt fra 11 til 20 prosent. Hver fjerde nettbrettbruker har jobbens e-post tilgjengelig.

For uvedkommende som kommer over en usikret mobil eller nettbrett, er det nærmest bare å ta for seg. Over halvparten oppgir at de lar være å logge seg ut av applikasjoner, som Facebook og e-postkonti.

– Den største faren er ikke at kriminelle skal ta over kontrollen, men at telefonene er dårlig sikret hvis de kommer på avveie, sier Landaasen.

Del opp telefonen
Han etterlyser en mentalitetsendring, ikke minst blant arbeidsgiverne.

– Det er blitt vanlig at brukeren selv anskaffer den mobile enheten han eller hun ønsker å bruke, og bruker den som et arbeidsverktøy i jobben også. Når arbeidsgiver først har tillatt dét, må det også følge et bevisst forhold til hvordan sikkerheten forvaltes på de nye arbeidsredskapene, sier han.

Ett eksempel er å stille krav til bruk av kodebeskyttelse på mobil og nettbrett, som å aktivere den såkalte skallsikringen som slår seg på når telefonen ligger urørt.

Et annet tiltak er å skille mellom jobb og privatliv.

– Mobilen og nettbrettet kan fint deles opp i en privatdel og arbeidsgiverdel som er logisk adskilte, der jobben bestemmer hva som skal være sikkerhetsnivået for tilgang til jobbens e-post, kalender og annen bedriftsintern informasjon, sier Landaasen.

– Verktøyene og løsningene for slik ekstern administrasjon av sikkerheten er altfor lite i bruk. De er nå blitt så gode at det ikke er noen grunn til å la være å bruke dem, sier han.

Løsningene gjør det enkelt for arbeidsgiver å fjernlåse eller slette innhold i mobiler som er kommet på avveie.

Huskehjelp
En opplagt årsak til at folk bruker samme passord og sjelden bytter, er at det er vanskelig å huske på alle passordene hvis alle innloggingssteder skal ha hvert sitt.

Men det er ikke grunn god nok, mener sikkerhetssjefen.

For datainnbrudd skjer. Et kjent eksempel fra i fjor høst er da alle brukernavn og passord til nettsiden foto.no ble lagt ut på nettet av hackere.

– Hvis du ikke vil lage huskeregler, finnes det programvare for passordhåndtering, som KeePass, LastPass eller 1Password. Norton har også en sånn tjeneste. Verktøyet genererer sikre passord for deg, lagrer dem på en sikker måte og beskytter dem med et hovedpassord, som er det eneste du trenger å huske, sier Landaasen.

En annen metode er å lage huskeregel basert på stamme og et unikt ledd. Du kan ha en fast regle som stamme, som ’’Åpne opp og slipp meg inn’’. På Facebook har du mange venner, så da kan passordet bli ’’venner Åpne opp og slipp meg inn’’.

Ikke alle nettsteder aksepterer norske bokstaver, mellomrom eller veldig lange passord. Poenget er jo lengre ord, dess sterkere er passordet. Samtidig er det lett for deg å huske.

– Det er viktigere å ha et sterkt passord enn å bytte ofte, sier Storm Jarl Landaasen i Telenor.

Fakta fra undersøkelsen til Norstat:

  • Tre av ti nordmenn har opplevd å miste eller bli frastjålet mobiltelefonen sin.
  • Andelen nordmenn med e-post på mobiltelefonen er doblet på to år. 49 prosent har privat e-post, og 20 prosent har jobbens e-post.
  • Over halvparten lar være å logge seg ut av applikasjoner når de er ferdige med å bruke tjenesten.
  • Åtte av ti nordmenn bytter sjelden eller aldri passord på mobiltelefonen eller nettbrettet sitt.
  • Nær halvparten bruker samme passord for innlogging til flere ulike nettsteder og applikasjoner.

LG på hugget med ny mobilserie

På Mobile World Congress i Barcelona viste LG fram oppfølgeren til den populære Optimus L-serien. LG Optimus L Series II har et rent design og leveres med en rekke nye funksjoner.

LG Optimus L Series II er utviklet med utgangspunkt i de tidligere modellene, som solgte mer enn ti millioner eksemplarer på verdensbasis i løpet av de ti første salgsmånedene.

Utformingen av den første L-serien er tatt et skritt videre med Optimus L Series II – en fleksibel formfaktor, laserskåret disposisjon, glinsende bakside og smart LED-belysning rundt hjem-knappen.

Innledningsvis lanseres de tre modellene LG Optimus L7II, Optimus L5II og Optimus L3II i Optimus L-Series II.

Tror serien vil bli populær
– LG har sterke tradisjoner innen industridesign og det beviser vi enda en gang med Optimus L Series II. Gjennom å bygge på L-seriens sofistikerte design og innføre ytterligere premium-funksjoner, forventer vi at oppfølgeren blir like populær, sier Christopher Ejebro, nordisk produktspesialist for Mobile Communications i LG Electronics.

Bra sikkerhetsfunksjoner
Brukeropplevelsen er prioritert for LG. Eksempel på nyttige funksjoner er QuickMemo, Quickbutton og Safety Care.

Med Quick Memo kan du enkelt lage skjermbilder og dele håndskrevne notater, mens Quickbutton gjør det mulig å tilpasse en knapp som snarvei for valgfrie apper som kamera, nettleser, musikkspiller eller Quick Memo.

Safety Care gir tre alternativer – Emergency Call Forwarding, Phone Non-Usage Notice og My Loaction Notice – som kan konfigureres til å kontakte en ønsket kontaktperson i en nødsituasjon.

I tillegg er modellene i den nye serien blant annet utstyrt med en høyoppløselig IPS skjerm og et batteri med ekstra stor kapasitet.

Fakta

  • Optimus L7II, Optimus L5II og Optimus L3II forventes å være tilgjengelig i Norge i løpet av andre kvartal 2013 i fargene hvit og svart.
  • Priser vil bli annonsert nærmere lanseringstidspunktet.

My Xperia sikrer din telefon

Sony har lansert My Xperia for utvalgte modeller. Denne tjenesten finner telefonen for deg og sikrer den om den er i feil hender.

Har du en av telefonene som støttes, som for eksempel Sony Xperia Z, så vil du automatisk få tilbud på mobiltelefonen din om å registrere telefonen på My Xperia.

Selve registreringen er helautomatisk og knyttet opp mot din Google konto, så du trenger ikke gjøre noe annet enn å trykke OK.

For å bruke My Xperia går du inn på https://myxperia.sonymobile.com/ og logger inn med din Google konto.

Herfra kan du lokalisere telefonen din. Deretter kan du sende en høy lyd til den så du finner den igjen om den har forsvunnet i skittentøyskurven.

Har telefonen havnet i feil hender kan du også sende en melding som vises på låsskjermen på telefonen samtidig som du låser tilgang til telefonen. Du kan også legge opp ett nummer som den som finner telefonen din kan ringe for å komme i kontakt med deg.

Hvis du ikke finner telefonen din, og ingen ringer deg opp kan du tilslutt fjernslette telefonen så du er sikker på at ingen vil få tilgang til dataene dine.

Tjenesten er gratis for de Sony telefonene den fungerer på. Foreløpig er det bare utvalgte modeller som fungerer, men Sony vil legge til flere modeller etterhvert.

Advarer mot det glemte sikkerhetshullet

Hver fjerde virksomhet mangler kontroll over hvem som kommer og går. Dette er en alvorlig sikkerhetstrussel, hevder produktsjef sikkerhet Dag Sørlie i Datametrix.

Hvert år investeres det store beløp i ulike systemer og programvare som beskytter forretningskritisk informasjon. Da er det urovekkende å tenke på at én av fire virksomheter opplyser at de mangler fysisk sikring i form av adgangskontroll til lokalene sine, mener Sørlie.

Om sommeren med mange vikarer i arbeid, kan det bli ekstra vanskelig å vite hvem som skal ha eller ikke ha tilgang til lokalene.

Verst i kommunene

Dette fremkommer i en undersøkelse Datametrix har fått gjennomført blant 356 norske kommuner og private bedrifter.

Respondentene er IT-sjefer og rådmenn i 100 kommuner og IT-sjefer og ledere i 256 private bedrifter med over 50 ansatte. Undersøkelsen er foretatt av NORSTAT blant en representativt utvalgt av bedrifter over 50 ansatte og norske kommuner.

Adgangskontroll er fellesbetegnelse for alle automatiserte systemer som har som formål å kontrollere individers adgang til avgrensede områder. Kommunene er de som sliter mest med den fysiske sikkerheten i form av manglende adgangskontrollsystemer. Her forteller én av tre (33 prosent) at de ikke har adgangskontroll med bygg.

Mangler adgangskontroll

Litt bedre står det til blant private virksomheter hvor én av fem (18 prosent) forteller at de mangler adgangskontroll. Ser vi på størrelsen på virksomhetene så er forskjellen marginal.

Den fysiske sikkerheten er altså like dårlig blant virksomheter med 50-100 ansatte som de med 100 ansatte eller mer.

Printeren er det svake punktet
– Den fysiske adgangskontrollen er et glemt sikkerhetshull hos mange bedrifter. Vi er blitt flinke til sikre de forretningskritiske systemene for omverden. Men har man først kommet seg innenfor, så er det straks mye enklere å gjøre skade. Det kan være mange svake punkter i et bygg, for eksempel i skriveren, sier produktsjef sikkerhet Dag Sørlie i Datametrix.

 Eksemplet med printeren trekkes bevisst frem fordi den representerer en av de aller største sikkerhetshullene på en arbeidsplass. Årsaken er at de fleste bedrifter benytter seg av multifunksjonsskrivere som blant annet har skannere. Disse skannerne er ofte satt opp slik at de sender e-post mot det skannende dokumentet. Veldig ofte kjører denne løsningen på et gammelt operativsystem eller på en e-postløsning uten brukernavn og passord.

Enkle å hacke
– For en datakyndig med onde hensikter er det enkelt å konfigurere printeren slik at all e-post som sendes til den går via sin egen datamaskin før e-posten sendes videre. Dermed får vedkommende åpen adgang til mye informasjon fra bedriften. En annen viktig ting med printere er at de ofte er medlem av domene, og ofte er også en administratorkonto på printeren. Printere er igjen relativt enkle å hacke, og da har man plutselig administratortilgang til hele nettverket og «eier» dette, sier Sørlie.

Ingen stopper en mann i dress
Uten adgangskontroll kan i praksis hvem som helst gå ut og inn av et lokale. Til vanlig vet man kanskje godt hvem som er kollegaer eller ikke. Nå om sommeren, med mange vikarer i kommuner og større virksomheter, kan det være verre å ha den oversikten.

 – Det sies dessuten at ingen stopper en mann i dress. Går man inn i et lokale i en fin dress og sier man har et møte, så er det ingen som setter spørsmålstegn ved det. Kanskje sier man at man er tidlig ute og ber om å få låne ”nettverket” for å sende en mail mens man venter, og plutselig så er man innenfor nettverket og kan gjøre stor skade. Med et adgangskontrollsystem hvor man må registrere seg selv og hvem man skal besøke vil man få kontroll på hvem som har noe å gjøre i lokalene eller ikke, sier Sørlie.

Foto: Bård Gudim

Bruker mobil i stedet for nødtelefon i tunnel

Nesten ingen bruker tunnelenes nødtelefon ved trafikkuhell eller ulykker. Dermed tar det lenger tid å få stengt av tunnelen, ifølge Vegtrafikksentralen.

Nødtelefonene er utplassert med cirka hundre meters avstand. Ved kun å løfte av røret kommer du rett til nærmeste veitrafikksentral, som med én gang ser hvor det ringes fra.

– I stedet for å bruke nødtelefonen og komme direkte til riktig instans, somler folk bort viktige minutter ved å ringe fra egen mobiltelefon eller ordne seg på annet vis. Tiden er viktig i en tunnel, der bilene kommer i full fart hele tiden, sier Kai Gundersen i Statens vegvesen, som driver Vegtrafikksentralen.

Fjernstyrer rød stoppblink
Ved hendelser stenger Vegtrafikksentralen tunnelen eller løpet, som regel ved å fjernstyre en rød stoppblink ved tunnelmunningen.

– I de nyeste og mest trafikkerte tunnelene er det kameraer som følger med på hva som skjer, men svært mange tunneler i Norge har ikke kamera. Da blir det farlig når folk ikke melder fra på raskeste måte, sier Gundersen.

To ganger daglig
Falck anslår at de har cirka 700 bergingsoppdrag i tunneler i løpet av et år.

De vanligste årsakene er knyttet til sommer og ferietrafikk.

– Mange går tomme for bensin i tunnelkøer som snegler seg framover. Motorer koker når kjøleviften brukes for første gang på lenge. I tillegg er det en del punkteringer og påkjørsler bakfra i tunneler, sier regionsjef Ivar Sandvold i Falck.

Melder fra til nærmeste bergingsbil

Vegtrafikksentralens rutiner gjør at de melder fra til nærmeste bergingsbil når noe har skjedd.

– Bergingsoppdrag i tunnel er paradoksalt nok tryggere enn langs vanlig vei, fordi trafikken blir stengt mens vi holder på.

Bilen fraktes umiddelbart ut av tunnelen og repareres på utsiden eller transporteres til et verksted, sier Sandvold.

Slik gjør du det
Får du stans på bilen inne i en tunnel, er rådet fra Falck å sette på nødblink, få på refleksvest og sette ut varseltrekant.
Det er viktig å gå i riktig retning.

– Gå så mot nærmeste nødtelefon, hold deg godt ut på veiskulderen. Husk å gå foran bilen og fremover til nærmeste telefon, da synes du i lysene fra bilen din, sier Sandvold.

Bevegelseshemmede anbefales å bruke egen mobiltelefon til å ringe politiet, som så ringer bergingsmannskap. Hvis du kan, bør du uansett gå ut av bilen slik at du ikke blir skadd hvis bilen blir påkjørt bakfra.

Tap av mobile enheter skaper bekymring

Om lag 1,1 millioner identiteter ble i snitt stjålet per databrudd i 2011, en dramatisk økning i forhold til alle andre år i Symantecs trusselrapports historie.

Den største trusselen kommer fra hacking som avslørte 187 millioner identiteter i 2011.

Men den vanligste årsaken til databrudd som kan lede til identitetstyveri er mistete eller stjålne datamaskiner, smarttelefoner, USB-pinner eller andre databærere.

Disse databruddene sto for avsløring av 18.5 millioner identiteter.

Stadig mer sensitiv info

– Etter hvert som Bring your Own Device-trenden vokser, vil ansatte lagre stadig mer sensitiv informasjon på mobile enheter, sier Hans Peter Østrem i Symantec Norge.

– Mange kobler sine egne enheter på bedriftsnettverket raskere enn IT-avdelingen kan følge med og sikre og administrere dem, sier han.

La ut «agn»

I et forsøk nylig plasserte Symantec ut 50 «gjenglemte» smartmobiler på offentlige steder og fulgte med hva som skjedde med dem via spesialutviklet programvare.

Forsøket viste at 96 prosent av tapte mobiltelefoner – og inkludert den halvparten som ble levert tilbake – utsettes for noen form for databrudd.

Les mer her om The Symantec Smartphone Honey Stick Project .

Android-annonser kan angripe enheten din

For å kunne beskytte Android-enheten din mot skadelige ting ber app-er som kjører i operativsystemet om tillatelse til å gjøre diverse ting, som tilgang til personlig informasjon, følge plassering, sende data over internett osv.

Når de får denne tillatelsen kan appene dele tilgangen den har til enheten din med annonse-biblioteker der annonsene du ser på skjermen kommer i fra.

Dette kan gjøre privat informasjon og sikkerhet sårbar, viser en ny studie fra North Carolina State University.

Analyserte tilfeldige app-er fra Google Play

Forskerne valgte å se igjennom 100,000 tilfeldige app-er fra Google Play.

Av disse fant forskerne ut at 48 139 av annonse-bibliotekene brukt av disse appene sporer brukerens GPS-plassering, 18 475 sporet identitetsnummeret til telefonen (IMEI), 4190 lot annonsørene spore brukeren via GPS, og 4047 brukte tilgangen til enhetens telefonnummer.

Fortsatt sikkerhetsrisiko

Til tross for dette opplevde ikke forskerne selv noen skummel oppførsel fra appene, men de sier at det fortsatt er en sikkerhetsrisiko.

Grunnen til dette er at hver gang du trykker på en av annonsene i en app kan det lastes det ned en kode fra internett som også blir kjørt på enheten din.

Skadelig programvare

Av de 100.000 appene inneholdt 297 av disse kode som tillot telefonen til å kjøre kode lastet ned fra internett, som åpner mulighet for at skadelig programvare kan komme på enheten din.

Det kan dermed diskuteres hvor stor sannsyneligheten er for at du laster ned noe skadelig til Android-enheten din er, men muligheten er der.

 

Økning i skadelig programvare mot din mobil

Skadelig programvare rettet mot mobile plattformer har økt med 19 prosent. Det viser IBM sin årlige sikkerhetsrapport «X-Force 2011 Trend and Risk Report».

Rapporten er basert på analyse av mer enn 13 milliarder daglige sikkerhetshendelser.

Rapporten viser en positiv trend innen flere områder, som færre sikkerhetshull i applikasjoner og redusert mengde spam.

Imidlertid er det en voksende trend innen angrep mot mobile enheter og gjennom sosiale medier.

Noen nøkkelfunn

  • Mengden spam ble halvert i 2011 sammenlignet med 2010. Mye takket være nedstenging av flere store botnets
  • Flere tilfeller av automatisert scanning etter systemer med svake passord
  • Phishing-angrep gjennom sosiale medier blir mer populært
  • Store botnets på mobile enheter er identifisert