Telenor på gründerjakt

Telenor Norge søker techgründere utenfor egne rekker, forteller de i en pressemelding. 
– Gründermiljøene i Norge ber om at vi deler mer kompetanse og potensielle kunder. Det skal vi levere på, sier innovasjonssjef Gisle Pedersen.

Først ut lokker Telenor Norge med en premie på 100 000 kroner til den beste mobilinnovasjonen gjennom konkurransen Mobile Challenge.

– Målet er å bli kjent med potensielle samarbeidspartnere. Det skjer mye spennende i norske techgründermiljøer om dagen, og vi vil ha flere selskaper på radaren vår, sier innovasjonssjef for mobil i Telenor Norge, Gisle Pedersen.

Mobile challenge
Konkurransen gjennomføres i samarbeid med Norges ledende techinkubator Startuplab. Entreprenører med nye mobile tjenesteløsninger innen familiebehov, kommunikasjon, underholdning, sikkerhet eller liknende, blir oppfordret til å søke via link.no innen 27. mai.

Vinneren vil bli kåret etter en innsalgspresentasjon i juni, og kan bli tatt med videre i Telenors videre gründersatsning, som er under sterk utvikling.

– Vi skal satse mer på innovasjonsarbeid både i og utenfor Telenor, og vil være mer aktive og synlige i norske gründermiljøer fremover, lover Pedersen.

Akselerator
Ifølge innovasjonssjefen er mobilkonkurransen bare steg én i å bli kjent med nye og spennende selskaper. Målet på sikt er å inngå sterkere samarbeid.

– Til høsten starter arbeidet med å velge ut inntil seks lovende techgründere til Telenor og Startuplab sitt første akseleratorprogram. De beste selskapene som deltar i denne konkurransen vil også havne på kortlisten blant kandidatene til akseleratoren, forklarer Pedersen.

Målet med akseleratoren er å sette fart på selskapet eller produktet. Samarbeidet mellom Telenor og Startuplab vil gi techgründere tilgang på kompetanse, potensielle kunder, brukertesting, mentorer og finansiering.

– Vi håper på at vi i samarbeid med Startuplab kan være med på å dyrke frem sterke produkter som kan tilføre våre norske kunder noe nytt og nyttig, sier han.

Superrask surfing i barhehagene

Jon Øgar, direktør i Utviklings- og kompetanseetaten, og Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, signerte nylig avtalen. Creative Commons

Telenor og Oslo kommune har inngått en sjuårig avtale om å levere høyhastighetsfiber til alle kommunens virksomheter, inkludert skoler og barnehager. – Et sjumilssteg for digital og effektiv innbyggerkommunikasjon, sier Jon Øgar, direktør i Utviklings- og kompetanseetaten.

Det er to meget tilfredse avtalepartnere som har inngått avtale om IPVPN aksessnett for hovedstadens barnehager, skoler, sykehjem, kontorlokaler og andre tjenestesteder.

– Det er en stor seier for oss å vinne Oslo kommune. Vi er Norges største bredbåndleverandør, men å få Oslo kommune, som er ledende innen digitaliseringen av offentlig sektor, er en stor seier for oss. Vi jobber målrettet med vårt smart kommune-konsept, og vi ser nå frem til å tilby Oslo det ypperste av kommunikasjonsteknologi, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Opptil 1Gb/s

Oslo kommunes digitalkommunikasjon er i dag av varierende kvalitet. Mange lokasjoner har forbindelse via gamle linjer, noe som gir begrenset datakapasitet.

– Med Telenor-avtalen får hver enkelt virksomhet anledning til å skaffe seg mellom 100 Mbs og 1Gbs-forbindelse, med 4G mobil backup inkludert. Dette bereder grunnen for en langt bedre digital samhandling med både innbyggere, næringsliv og våre egne ansatte, sier Jon Øgar, direktør i Utviklings- og kompetanseetaten.

Jon Øgar, direktør i Utviklings- og kompetanseetaten, og Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge, signerte nylig avtalen. Bilde: Creative Commons

 Smartere linjebruk

Sammen med Omsorgsbygg og Utdanningsetaten har Utviklings- og kompetanseetaten forhandlet fram den nye avtalen på vegne av kommunens virksomheter.

– Avtalen innebærer at kommunen bruker Telenors linjer uten å stille krav til eksklusivitet. Vi kan dermed spre kostnadene på flere kunder og alle sparer penger. Fibernettet har nemlig mer enn nok kapasitet, forsikrer Svendsen.

Avtalen har en årlig verdi på 30 millioner kroner over en syv års periode.

Husstander og bedrifter kan koble seg på

Telenor skal bygge ut fiber over store deler av byen som følge av den nye avtalen, og det er ikke bare kommunale virksomheter som vil nyte godt av arbeidet.

– Vi kommer til å rulle ut fiber over store deler av Oslo, og spaden er allerede satt i jorda. Utbyggingen vi nå skal starte opp med vil både gi kommunale virksomheter et robust bredbånd og etterhvert et bedre tilbud til husstander. De som bor eller jobber i nærheten av kommunale virksomheter får mulighet til å koble seg opp på det nye superbredbåndet. Dette er helt klart en vinn-vinn-situasjon, sier Svendsen.

Digital kommune

Oslo kommune satser stort på å digitalisere tjenestilbudet sitt, og Øgar gleder seg over at avtalen vil gi innbyggerne enda bedre tjenester.

– Vi har tiltak for elektroniske tjenester på alt fra skjenkebevilling til byggesøknader barnehageopptak. Vi mener at denne avtalen vil bidra til å ta Oslo et stort skritt nærmere vår visjon om en heldigital kommune, sier Øgar.

Foto: Creative Commons

4G+ i 365 kommuner

Bilde: Creative Commons
Bjørn Amundsen er dekningsdirektør i Telenor.

Telenor forteller at 3000 basestasjoner nå er blitt oppgradert til 4G+ og mesteparten av landet er dekket. Nå kommer også 4G+ telefonene for fullt.

– Vi har gjennomført en stor og omfattende operasjon Norge rundt. Hele 4G-nettet er oppgradert til 4G+. Det betyr bedre og mer robust mobildekning for flere mennesker, sier Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor Norge.

Oppgraderingen har kommet alle landets fylker til gode, i tillegg til Svalbard. Resultatet er enda bedre mobildekning i 365 kommuner, fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord.

Løft også for 4G
4G+ betyr i korte trekk at Telenor kombinerer flere frekvenser i mobilnettet. For kunden betyr det hastigheter på dataoverføring på opptil 300 Mbit/s under optimale forhold. Samtidig frigjør teknologien plass i nettet slik at de med 4G-telefoner også får mer fart, kapasitet og nytte av mobilen.

– Telenors mobilnett er svært godt tilpasset med både 4G+ og 4G, og nordmenn skal alltid være sikre på at de har en unik mobilopplevelse i lomma der de bor, jobber og ferierer, sier dekningsdirektøren.

Oppgraderer smarttelefonen
For de med en nyere smarttelefon som støtter løsningen, vil symbolet 4G+ vises på skjermen (unntatt iPhone). Telenor registrer også at flere har skaffet mobiler som er tilpasset den nye teknologien. Cirka 320.000 telefoner i Telenors mobilnett har per i dag støtte for 4G+. Dette er stort sett de nyeste modellene på markedet. Samsung Galaxy S6 og iPhone 6S er de mest populære modellene med støtte for 4G+.

– På ett år har vi fått inn 300.000 flere telefoner som kan benytte 4G+ i Telenors mobilnett. Det er en kraftig økning, og vi vil fortsette med å utvide mobilnettet for denne utviklingen. Alle nye utbygginger på 4G bygges nå med 4G+. Vi bygger dessuten på flere frekvenser som gir bedre innendørsdekning, sier Amundsen.

Foto: Telenor

Telenor-tja til nasjonal ekomplan

Telenor savner klare forskrifter for graving til bredbåndskabler.

I Telenor er vi godt fornøyd med at regjeringen på vesentlige punkter har valgt å lytte til industrien. Men på ett sentralt punkt mener vi regjeringen viker unna en stor mulighet til virkelig å få fart på bredbåndsbyggingen i Norge – nemlig mangelen på en klar anbefaling om ensartede og nasjonale graveforskrifter, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge i en pressemelding.

I dag sitter Telenor og andre bredbåndsaktører i møter med nesten samtlige kommuner og diskuterer gravedybde, graveteknikk, og krav til reasfaltering. Det er ikke implementert en felles standard for dette.

Fra Telenors ståsted er det klart at ekomplanen klargjør retningen for den nasjonale bredbåndspolitikken, med tidfesting av når høykapasitets bredbånd tilsvarende minst 100 megabit per sekund skal være tilgjengelig for 90 prosent av landets husstander. Dette skal være oppnådd innen 2020.

Langt mindre klart er det hvordan regjeringen vil følge opp kravet om ensartede regler for legging av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei.

– Vi trenger ikke mer uklarhet her, men faktisk gjennomføring av det regjeringen har lovet helt siden sin tiltredelse, nemlig en nasjonal graveforskrift for hele Norge, sier Berit Svendsen.

Lokale framføringsregler betyr mye for prisen på utbygging og drift av bredbånd. Allerede i regjeringserklæringen fra høsten 2013 klargjorde regjeringen at de ville “fastsette en nasjonal graveforskrift for bredbånd”. Nå i ekomplanen heter dette (s. 163 i meldingen):

  • Det skal være enkelt å bygge ut bredbåndsnett.
  • Reglene for legging av bredbåndskabel langs kommunal og fylkeskommunal vei skal være mest mulig ensartet.

Regjeringen trenger ikke lete etter løsningen

For løsningen er allerede servert, i form av en veileder som bredbåndsbransjen og kommunesektoren ved Vegforum for byer og tettsteder (VBT) fikk utarbeidet i 2015. Denne kan regjeringen fint velge å formalisere som forskrift.

Selv om formuleringene i ekomplanen er imøtekommende for de hensyn bredbåndsbransjen er opptatt av, er det fremdeles høyst uklart hva regjeringen rent faktisk vil foreta seg.Dette er ikke vi fornøyd med. Dermed har vi en jobb å gjøre når Stortinget skal behandle ekomplanen.

Samtidig med innsatsen vi nå blir nødt til å gjøre overfor Stortinget, vil vi gjenta oppfordringen til regjeringen: Veiloven (veglova) gir adgang til å fastsette en nasjonal forskrift om hva slags gravebestemmelser som skal gjelde for kommunale og fylkeskommunale veier, herunder også hvilke avgifter eller gebyrer kommuner kan kreve.

Skulle departementet av en eller annen grunn vegre seg for å bruke forskriftsregulering, har vi fra Telenor dessuten pekt på at man alternativt kan velge å regulere vilkårene for lokal framføring av bredbånd gjennom lovendring. En dagsaktuell mulighet ligger i å forankre dette i høringen man uansett må gjennomføre, angående nasjonal gjennomføring av nytt EU-direktiv om tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av høyhastighets elektronisk kommunikasjonsnettverk.

Direktivet gir ikke i seg selv anføring på hvordan framføring i kommunale veibaner skal håndteres. Ut i fra en nasjonal vurdering av hvilke hindringer som særlig utfordrer kostnadene ved bredbåndsutbygging i Norge, skulle formålet med direktivet være godt fulgt opp dersom vi her hjemme benyttet anledningen til også å rydde i de mange lokale graveregler og gebyrbestemmelser.

– Det skulle derfor være unødvendig å nok en gang bruke tid på spørsmålet om regulering av kommunenes håndtering av bredbåndsutbygging. I stedet burde vi greie å ta en ny nasjonal bredbåndsdebatt uten å bruke tiden på lokale graveregler, sier Svendsen.

Uten avklaringer om forholdene “under bakken” blir det vanskelig å lykkes med digitaliseringsstrategiene “i skyen”. Derfor vil vi måtte påpeke sammenhengen mellom vilkårene for framføringen av fiber og prisen for å lykkes med de digitale ambisjonene.

Vi beholder våre gamle mobiltelefoner

Bilde: Atle Skretting7 av 10 nordmenn beholder sine gamle mobiler. Av disse sier 3 av 10 at de beholder telefonene fordi de ikke gidder å gjøre noe med dem.

En undesøkelse utført av Norstat på vegne av Telenor viser at 7 av 10 nordmenn velger å beholde sine gamle telefoner. Nær 6 av 10 beholder telefonene som en reserveløsning, mens 3 av 10 oppgir at de stuer vekk mobilen framfor å resirkulere.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at så mange velger å ikke gjøre noe med sine gamle mobiler. I Norge er vi storforbrukere av mobiltelefoner. Jeg mener vi alle har et ansvar for å sørge for forsvarlig resirkulering og gjenbruk av våre gamle mobiler, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Berit Svendsen.

Undersøkelsen i fugleperspektiv (Norstat 2016)

  • 71 prosent tar vare på sine gamle mobiltelefoner
  • Av disse oppgir 56 prosent at de tar vare på telefonene sine som en reserveløsning
  • 30 prosent oppgir at de stuer bort telefonene fordi de ikke vil bruke tid på å gjøre noe med dem.
  • 23 prosent oppgir sikkerhetsmessige årsaker
  • 27 prosent tar ikke vare på sine gamle mobiler
  • Av disse oppgir 63 prosent at de resirkulerer eller leverer inn mobilene til miljøstasjoner
  • 30 prosent gir mobilene bort i arv
  • 28 prosent panter mobilene

Rekordstor video-trafikk i bredbåndsnettet

De store nettbaserte tilbyderne av TV-serier, film, direktesendt sport og videosnutter står for stadig mer av trafikken i Telenors landsomfattende bredbåndsplattform.

Nye tall fra Bredbåndsbarometeret viser at hele 70 prosent av bredbåndstrafikken nå er video. Til sammenligning viste forrige måling for 1,5 år siden at andelen var 60 prosent.

Det er Netflix, NRKs nett-tv, TV 2 Sumo og YouTube, i tillegg til flere andre nett- og nyhetssider med web-TV, som er de store trafikkdriverne.

– Netflix er den største trafikkmaskinen og står alene for 23 prosent av all trafikk, med YouTube og Google like bak, forteller Birgit Bjørnsen, leder for bredbånd i Telenor Norge.

Mangedoblet trafikk

Vi suger til oss sport, film, TV-serier og underholdning som aldri før, og nordmenns bruk av Netflix har mer enn sjudoblet seg siden starten av 2013.

– Dette henger også sammen med avtalen vi inngikk med Netflix i 2014, da deres innhold ble flyttet nærmere Telenors nett. I praksis betyr det en bedre seeropplevelse for kundene, sier Bjørnsen.

At flere ser video hos strømmegiganten i HD-kvalitet, bidrar også til den økte trafikken.

Hverdagslig

Telenor forventer at videotrafikken vil fortsette oppover.

– Trenden er at video tar større andeler av all trafikk som går gjennom bredbåndsnettet. Unge generasjoner er født med en skjerm mellom hendene, og vi ser rundt omkring i norske familier at ulike video-tjenester på nett er en rutinemessig del av hverdagen for både barn og voksne, forklarer hun.

Skill mellom privat og jobb

Nå lanserer Telenor en tjeneste som automatisk fordeler mobilkostnadene mellom jobb- og privatbruk.

I Norge får én av to mobilregningen helt eller delvis dekket av arbeidsgiver. Økt bruk av mobilen gjør at arbeidstakere og arbeidsgivere etterlyser løsninger slik at ansatte får frihet til å bruke mobilen som de selv ønsker.

I en undersøkelse Ipsos MMI har utført på oppdrag for Telenor oppgir fire av ti at de får hele mobilregningen dekket av arbeidsgiver. Én av to betaler mobilregningen selv, mens én av ti deler fakturaen mellom seg selv og arbeidsgiver.

I undersøkelsen anslår de spurte at 60 prosent av mobilbruken er privat, mens 40 prosent er jobbrelatert.

– I dag bruker vi mobiltelefonen til alt mulig, til å betale parkering, stemme på Idol eller gi penger til Røde Kors. Trenden vi ser på mobilbruk gjør at vi nå lanserer en løsning som også er skreddersydd for små og mellomstore bedrifter, sier Marina Lønning, leder for bedriftsmarkedet i Telenor Norge.

Ryddige avtaler

Halvparten av de spurte i undersøkelsen forventer ikke at arbeidsgiver skal betale for all mobilbruk. Like stor andel mener det er en god løsning å kunne koble over til privat betaling på mobilen når man ikke er på jobb.

Friheten til å bruke mobiltjenester når man ønsker det og ryddige avtaler, oppgis som hovedårsaker til at flere ønsker å kunne skille mellom jobb- og privatbruk.

Blant beslutningstagerne i virksomhetene som er spurt i undersøkelsen, mener 70 prosent at det ville vært en god løsning om de ansatte selv betaler for privatbruk. Blant disse oppgir flest at det vil gi ansatte frihet til å benytte tjenester de selv ønsker, men som virksomheten ikke ønsker å dekke.

Tale, SMS/MMS og databruk i Norge synes flest det er naturlig at jobben betaler. De færreste synes det er naturlig at jobben skal betale for innholdstjenester som parkering, avstemming og givertjenester.

– Totalt sett ser vi at beslutningstagerne i de største virksomhetene synes det er naturlig at arbeidsgiver betaler for flere mobiltjenester, enn beslutningstagerne i de mindre virksomhetene, forteller Lønning.

Slipper kostnader med ny tjeneste

Telenor har også merket etterspørsel blant bedriftskunder etter løsninger som skiller privat og jobbrelatert bruk. Med Fakturakontroll fordeles mobilkostnadene automatisk mellom jobb og privat mobilbruk.

– Det er flere fordeler med denne tjenesten. For bedriften gir det kontroll og mer forutsigbarhet med bedriftens reelle mobilkostnader. Vår oppfatning er at en delt løsning vil gi virksomheten mulighet til å slippe kostnader som egentlig ikke ligger til bedriften, sier hun.

– For ansatte gjør Fakturakontroll det mulig å benytte bedriftens mobiltelefon uten å være bekymret for hva bedriften dekker av kostnader. I tillegg får ikke arbeidsgiver innsyn i privat forbruk. I det hele tatt blir forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt mer ryddig, mener Lønning.

Bruk hue mot mobbing

Da barneombudet åpnet den 12. sesongen av Bruk Hue, sa hun at både skole, lærere, elever og foreldre må jobbe hardere for å bekjempe mobbing.

– Barn sier til meg at skoler som ikke gjør noe med mobbingen, bør få bøter, sa barneombud Anne Lindboe.

Bruk Hue er Norges største antimobbeprogram for barn og unge. Telenor, Røde Kors v/Kors på halsen, Medietilsynet og Barnevakten samarbeider om å bekjempe digital mobbing gjennom en landsdekkende skoleturné som med sterke fortellinger forbedrer dialog mellom ungdom og voksne.

Det var på På Hundsund ungdomsskole Anne Lindboe åpnet den tolvte sesongen av Bruk Hue. I sin tale viste Lindboe til barneombudets innspill til Djupedal-utvalget, der en ekspertgruppe bestående av 22 barn har kommet med konkrete råd til politikerne med forslag om til dels sterke sanksjoner mot skole og rektor. Hun oppfordret også alle skoler, lærere elever og foreldre til å skaffe seg mer kunnskap slik at alle kan være i stand til å gjenkjenne og bekjempe mobbing, og spesielt digital mobbing.

– Mobbing på nett er like farlig som vold. Hver eneste dag får vi i barneombudet en ny sak om mobbing. Fortsatt er det altfor mange barn og elever som blir utsatt for dette. La 2015 bli året vi sa nei til digital mobbing, sa barneombudet til over 200 ungdomsskoleelever.

Må utvikle digital dømmekraft

Høsten 2012 ble Hundsund ungdomsskole på Fornebulandet i Bærum kommune Norges første teknologiskole for ungdom. Skolen satser på temabasert undervisning med fokus på teknologi og innovativ pedagogisk bruk av digitale verktøy.

– Dere er fremtidens teknologer og ingeniører, som blant andre vi i Telenor kommer til å trenge. Men det er viktig at dere også lærer dere å tenke gjennom hva dere gjør på nett og hvordan det påvirker andre. Derfor er jeg veldig glad for at rektoren deres har invitert Bruk Hue hit i dag, slik at vi sammen kan snakke om de utfordringene vi opplever i vår digitale hverdag. Og jeg er veldig glad for at deres eget ombud, barneombudet, tar en tydelig rolle i antimobbearbeidet ved å la dere barn og unge komme til og bli hørt, sa direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Telenor, Torild Uribarri, til elevene.

Bra, men kan bli bedre

Siden Bruk Hue startet i 2009 har 550 skoler hatt besøk og 166 000 elever og 33 000 foreldre har opplevd Bruk Hue-foredraget. Sju av ti barn sier at de gjennom programmet har fått den kunnskapen de trenger for å håndtere digital mobbing. Likevel opplever 13 prosent å bli mobbet på nett.

– Daglig får vi henvendelser om mobbing. Ofte vet ikke unge hvilke muligheter de har til å få det bedre. Bruk Hue bidrar til å gi barn viktig kunnskap om hva de selv kan gjøre dersom de opplever noe ubehagelig på nett, og derfor er kampanjen så viktig, sier Nelli Kongshaug, leder for Røde Kors’ samtaletilbud «Kors på halsen».

Også Bruk Hue-partner Medietilsynet understreker viktigheten av tiltak som øker bevisstheten om denne utfordringen.

– Alle felles tiltak mot mobbing er viktig. Mobbing og trakassering kan føre til svekket selvfølelse og i mange tilfeller skadevirkninger på sikt. Med Bruk Hue bidrar vi kanskje til at flere tør å si fra, og ikke minst at flere skoler og hjem jobber kontinuerlig med dette temaet, sier seniorrådgiver Thomas Haugan-Hepsø.

Foreldre må logge seg på

Nettopp foreldre er en viktig målgruppe fordi det er mange foreldre som mangler kunnskap om hvordan de kan bidra til å unngå og forebygge digital mobbing. Medietilsynets undersøkelse «Barn og Medier» viser at bare 4 av 10 barn opplever at foreldrene er veldig interessert i hva de har gjort eller sett på internett.

– Foreldre bør bruke mer tid på aktivt å sette seg inn i barnas liv på nett. Ved å vise interesse og «logge seg på» kan man skaffe seg mer kunnskap og ta mer aktiv del i livene til våre digitale barn, sier Kjellaug Tønnessen, rådgiver i Barnevakten

Skadelige apper øker voldsomt

15 prosent av appene for Android-telefoner er skadelige, ifølge analyseselskap. Nå kommer virusfiltrene for mobiltelefoner og nettbrett

I tillegg til at 15 prosent vurderes som skadelige, blir 14 prosent av appene vurdert som mistenkelige av det amerikanske analyse- og sikkerhetsselskapet Webroot.

– En av de enkleste, men mye utbredte variantene av skadelige apper er de som får telefonen din til å sende sms-er til et svindyrt nummer som svindlerne har opprettet. Hver tekstmelding belaster telefonregningen din, sier Stein C. Tømmer, leder for mobilsikkerhet i Telenor Business.

Bare i løpet av siste halvår i fjor doblet antallet skadelige og mistenkelige apper seg, ifølge Webroot. Undersøkelsen er fra januar i år, men ifølge Telenor har den uheldige utviklingen bare fortsatt siden da.

Til sammenligning finner Webroot så godt som ingen skadelige apper i Apples App Store.

– Android har nærmere 80 prosent av det globale smarttelefonmarkedet. Android-universet har et open source-operativsystem som gir mange muligheter for applikasjonsproduksjon. Iphone- og Ipad-brukerne er underlagt Apples regime for godkjenning av applikasjoner, der appene er færre, men kontrollnivået også betyr at sikkerheten er større, sier Tømmer.

– Heldigvis blir Android stadig bedre på sikkerhet. Vi kommer trolig til å se endringer framover, sier han.

Stor sikkerhetsrisiko

Da nettbrett og smarttelefoner begynte å bli allemannseie, drev nettsikkerhetsselskapene fortsatt lenge med sikring av PC-er som hovedgeskjeft. Nå oppdager aktører som McAfee, F-Secure, Symantec og Norman at det er et voksende marked for produkter som beskytter oss mot farlige mobile apper.

Før sommeren kom Telenor med sin første variant.

– Vår sikkerhetsløsning fungerer slik at den skanner mobilen og nettbrettet fortløpende på jakt etter skadelige apper. For bedriftskunder kan funksjonen integreres i abonnementet. Da slipper it-ansvarlig å passe på at de ansatte laster ned eksterne funksjoner, sier Tømmer.

Men hvordan unngår du å laste ned apper med onde hensikter?

– De fleste appene ser uskyldige ut, men jeg vil for eksempel advare mot å laste ned apper som verken ligger på Google Play, Apple App Store eller relativt kjente nettsider. Du kan være ganske sikker på at dersom Facebook-oppgradering presenteres på en ukjent nettside, så dreier deg seg om svindel, sier Telenors sikkerhetsekspert.

En annen variant, fra før kjent fra nettet, er ukjente apper som plutselig popper opp på skjermen og varsler at mobilen eller nettbrettet ditt har et problem, men at du får det løst ved å laste ned nettopp den forslåtte appen. Sannsynligvis har du da å gjøre med et forsøk på phishing – at appen inneholder programvare som fisker etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer.

Offentlige verst

Mange nordmenn får telefonen betalt av jobben. Smarttelefonenes inntog betyr at arbeidsoppgaver håndteres enklere, men også at bedriftenes sikkerhet settes på prøve. En tredjedel av alle store selskaper med mer enn 250 ansatte har opplevd sikkerhetsproblemer med tap av informasjon som følge av ansattes mobilbruk, viser en fersk undersøkelse Respons Analyse har gjort for Telenor.

Leder for Telenors bedriftsmarked, Marina Lønning, er overrasket over at problemet er så stort.

– Mange bedrifter har ikke like gode sikkerhetsrutiner for mobil og nettbrett som for PC-er, sier Lønning.

Undersøkelsen er gjort blant personer med ansvar for, eller som påvirker, innkjøp av it- og telekomtjenester i norske virksomheter.

I offentlig sektor svarer 26 prosent at de har hatt sikkerhetsproblemer som følge av ansattes mobilbruk, mot 14 prosent i private virksomheter.

– I det private er det svært vanlig å få telefon av arbeidsgiver, i det offentlige ligger andelen på rundt 20 prosent. Det innebærer også at mange offentlig ansatte bruker privat mobil og nettbrett til å utføre arbeidsoppgaver, noe som gir arbeidsgiver mindre kontroll, sier Stein Tømmer i Telenor.

Telenor oppfordrer arbeidsgivere til først å lage risikoanalyser for å finne riktig beskyttelsesnivå. Deretter er det viktig å ha felles retningslinjer hvor hvordan innhold på mobil og nettbrett skal sikres. Et minimumstiltak er å bruke passord på SIM-kortet og første skjermbilde.

Et ekspertråd er å sørge for at innholdet på smarttelefoner og nettbrett kan fjernslettes og låses. Slike tjenester leveres blant annet av mobiloperatøren.

Merckoll tar over HP Norge

Hans-Henrik Merckoll tar over stafettpinnen etter Anita Krohn Traaseth som administrerende direktør i HP Norge.

Merckoll tok over som salgsdirektør for de største kundene i HP Norge rett før sommerferien. Han kom da fra stillingen som Senior Vice president i Evry, hvor han tidligere har sittet i konsernledelsen med ansvar for konsulentvirksomheten til Evry.

Før det var han administrerende direktør for Telenor Telehuset og tidligere har han ledet HP sin partner enhet i Norge 5 år.

Kun tre måneder i salgsdirektør-stolen fikk han før han rykket opp og ble administrerende direktør.

Shortcut utvikler Mobilbank bedrift for Nordea

I sommer ble den nye Mobilbanken for bedriftskunder i Nordea lansert

Allerede har mange kunder tatt denne i bruk. Enkel tilgang til både saldo, transaksjoner og betaling gjør dette til et godt hjelpemiddel for travle bedriftsledere. Løsningen benytter seg av BankID på mobil. Shortcut har vært ansvarlig for design og utvikling av appen for iOS og Android

1,6 millioner nordmenn bruker mobilbank

45 prosent av oss har lastet ned en mobilbankapp, og 39 prosent sier de er aktive mobilbankbrukere. Dette viser Dagligbankundersøkelsen 2014, som TNS Gallup har gjennomført for Finans Norge. Nesten 20 prosent av de over 66 år svarer at de bruker mobilbank, og andelen er nær 60 prosent i aldersgruppen 33 til 40 år. Det er altså ikke kun de yngste som tar i bruk ny bankteknologi først og undersøkelsen viser at det er en jevn spredning aldersmessig. Tall fra årets Finansbarometer, en annen undersøkelse fra TNS Gallup, viser at 44 prosent av kundene sier at mobilbank har gjort det lettere å være bankkunde.

Funksjonalitet spesielt tilpasset SMB-bedrifter

Mobilbank Bedrift er utviklet på bakgrunn av tilbakemeldinger og evaluering av hva som er viktigst for travle bedriftsledere, og da spesielt ledere i SMB-bedrifter.

Mobilbank Bedrift gir god oversikt over bedriftens konti, og har man tilgang til flere bedrifter, vil alle disse være tilgjengelig. For alle konti får man tilgang til følgende enkle tjenester:

• Saldo og kontooversikt

• Kontoregulering

• Betaling innland samt ettergodkjenning av betalinger

• Forfallsregister

• Transaksjonshistorikk

I tillegg vil man ha tilgang til valutakurser, valutakalkulator, markedsnyheter (fra Nordea Markets) og muligheten til å ringe/sende e-post direkte til Kundeservice Bedrift.

For å logge inn benyttes BankID på mobil.

Mobilbank Bedrift er utviklet av Shortcut og NETS i tett samarbeid med Nordea.

– Det har vært veldig spennende å være med i utarbeidelse av denne løsningen. Den har en brukergruppe som har store krav til brukervennlighet og sikkerhet, som er svært viktige områder for oss, sier daglig leder i Shortcut, Kjell J. Isaksen.