Sosiale medier vokser kraftig

Dette viser tall fra Adobes nye Social Intelligence Report.

På ett år har Twitter sett en økning på 300 prosent i omsetning pr. besøkende, mens Pinterest har hatt en økning på 150 prosent. Samtidig har Facebook økt sin ROI på annonser med 58 prosent og omsetter nå 39 prosent mer pr. besøkende. Det viser tall fra Adobes nye Social Intelligence Report.

Facebook utfordres i stadig større grad av Twitter og Pinterest. Siden 2012 har Twitter forbedret omsetningen pr. besøkende (Revenue Per Visitor, RPV) med 300 prosent, mens Pinterest har sett en økning på 150 prosent. I samme periode har Facebooks RPV bare vokst med 39 prosent, men med en omsetning på 5,7 kroner pr. besøkende er nettstedet fortsatt foran sine to konkurrenter, som har henholdsvis 2.7 kroner (Twitter) og 3,3 kroner (Pinterest) RVP. I tillegg har Facebook på ett forbedret sine annonsers ROI med 58 prosent. Det viser tall fra Adobes nye Social Intelligence Report.

– Analysen viser at det fortsatt er interesse for Facebook, og at de har blitt flinkere til å tjene penger gjennom annonsering. Twitter og Pinterest opplever dog bedre vekstrater i forhold til omsetning pr. besøkende, og de tar begge markedsandeler når det gjelder henvisinger til nettbutikker. Det understreker viktigheten av løpende målinger og justering av ens sosiale markedsføringstiltak, ettersom markedet er i stadig endring, sier Håkan Cedell, nordisk ansvarlig for Adobe Social.

Facebook opplevde en nedgang på 20 prosent i henvisninger og linker til nettbutikker, hvor de i 2012 hadde 77 prosent av det totale markedet. Dette skyldes bl.a. Twitter hvis markedsandel økte med 258 prosent, mens Pinterest vokste med 84 prosent.

Bilder er 600 prosent mer effektivt enn tekst

Adobes rapport viser at fans på Facebook foretrekker oppdateringer med bilder fremfor ren tekst fra virksomheter. Ifølge tallene fremgår det at responsraten, som er omfanget av Facebook-fansens delinger, likes og kommentarer, er 600 prosent større for oppdateringer med bilder enn hvis virksomheter skriver kun ren tekst i sine oppdateringer. Siden 2012 har antall oppdateringer fra virksomheter på Facebook også vokst med 9 prosent.

Adobes Social Intelligence Report

Adobe Social Intelligence Report er basert på anonymiserte data fra detaljhandel, medie-, underholdnings- og reiselivsbransjen i løpet av de siste 12 månedene. Data omfatter 131 milliarder annonsevisninger på Facebook, 400 millioner unike besøkende til sosiale nettverk, over en milliard Facebook-oppdateringer og 4,3 milliarder sosiale handlinger, inkludert kommentarer, delinger og likes.

Mobiltelefonen endrer byene

En ny rapport viser at interessen for nye IKT-tjenester via mobilen har potensial til å endre livet i byene dramatisk innen tre år.

En ny rapport fra Ericsson ConsumerLab omhandler en undersøkelse der brukere av smarttelefoner i storbyene São Paolo, Beijing, New York, London og Tokyo ble spurt om sin interesse for, og eventuell utvikling av, 18 nye tjenester knyttet til viktige sider ved bylivet.

Brukerne ble bedt om evaluere nye tjenestekonsepter innenfor områder av bylivet de er mest tilfreds med, nemlig tilgjengeligheten av butikker, restauranter og fritidsaktiviteter. Eksempler på slike tjenester er sosiale restaurant-guider, en digital trener i sanntid, situasjonsbestemte kjøpsanbefalinger og mobile menyer og bordreservasjoner.

Eksempelvis ble brukerne spurt om de er interessert i å kunne kontrollere hva restauranter bruker av ingredienser. Åtte prosent av respondentene tror denne tjenesten allerede er tilgjengelig, mens 61 prosent forventer at det vil bli en utbredt tjeneste innen tre år.

Undersøkelsen tok også for seg områder brukerne uttrykker mest misnøye med, nemlig barne- og eldreomsorg, kommunikasjon med myndigheter og trafikk. Nye tjenestekonsepter her er blant annet sosiale omsorgsnettverk som muliggjør enkel kommunikasjon med familiemedlemmer via hvilken som helst enhet, en sammenhengende mobil bytjeneste som gir stedsbasert informasjon fra lokale myndigheter – og en dagsreiseplanlegger.

Respondentene indikerte også at de ønsker bedre tjenester og kommunikasjon fra myndighetene via sine smarttelefoner. Mellom 10 og 15 prosent av unge par og foreldre mener en rekke IKT-aktiverte omsorgstjenester er tilgjengelige i sine respektive byer nå, mens 64 – 68 prosent mener de vil være allment tilgjengelige innen tre år.

– Den enorme etterspørselen etter nye IKT-tjenester kan endre bylivet slik vi kjenner det på bare tre år. Tjenester via smarttelefoner relatert til handel, bespisning og underholdningssøk kan drastisk forbedre folks tilfredshet med livet i byene. Tjenester via smarttelefoner kan også redusere misnøye, og forventningene til denne typen tjenester er høye, sier Michael Björn, forskningssjef ved Ericsson ConsumerLab.

– Undersøkelsen viser at forbrukerne ønsker innovasjon velkommen på mange områder relatert til sin hverdag i byen, legger han til.

Trafikk er den største kilden til misnøye i byene. 47 prosent av smarttelefoneierne i undersøkelsen uttrykker interesse for en personlig navigatør som kan gi best mulig reiseinformasjon enten de beveger seg til fots eller med bil.

Nesten halvparten (47 prosent) av smarttelefonbrukerne spår at mobiloperatørene vil medvirke til å bringe disse tjenestene til telefonene, men generelt mener de det er den enkelte bransje som styrer utviklingen.

Undersøkelsen ble gjennomført via nettet, bygger på svar fra 7500 smarttelefonbrukere og er representativ for 40 millioner innbyggere.

Hvor hører vi på musikk?

WiMP har gjennomført en undersøkelse som viser at menn vil høre på musikk på jobb, mens kvinner hører på musikk mens de rydder i hjemmet.

Tradisjonelle kjønnsroller avspeiler seg når det norske folk svarer på når de liker best å høre på musikk. Kvinner svarer ”når jeg rydder”, mens menn er i flertall for ”når jeg jobber”. Undersøkelsen viser også at de som har tatt i bruk en streamingtjeneste for å høre på musikk i større grad nyter å høre på musikk mens de trener. Musikksmaken ser ut til å være variert.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Respons Analyse for musikktjenesten WiMP, viser at flest nordmenn svarer at de liker best å høre på musikk ”Når jeg rydder”. Den store majoriteten, 40% av nordmenn, svarer dette. Nest mest populært er det å høre på musikk mens man trener og på delt tredje plass, å lytte til musikk på jobb og ved matlaging.

– I WiMP ser vi at det er mange brukere som har laget egne lister med titler som ”rydde” og ”vaske”, i listene ser det ut til å være alt fra generelle favoritter til motivasjonsmusikk og mer bokstavlige lister med band som Plumbo, sier musikksjef i WiMP Kjartan Slette.

Svarene i undersøkelsen avslører imidlertid store kjønnsforskjeller. Mens nesten halvparten av norske kvinner sier de liker best å høre på musikk mens de svinger støvsugeren eller vaskefilla, sier en av tre menn det samme. En av fire menn hører heller på musikk mens de er på jobb, mens kun en av ti kvinner sier dette. Kvinnene svarer i stedet i noe høyere grad at de helst vil høre på musikk mens de trener.

I tillegg kommer det fram at nordmenn som har tatt i bruk en streamingtjeneste i høyere grad enn andre foretrekker å høre på musikk mens de trener.

– Både for rydding og trening ser vi samme mønster – det er lettere når man har litt god musikk til arbeidet. I WiMP tar vi selvfølgelig konsekvensen av dette og vår redaksjon kommer til å presentere enda flere gode musikktips, både album og spillelister som passer våre brukeres behov, sier Slette.

Vanskelig å velge én artist å høre på

Nordmenn ser ut til å ha svært variert musikksmak. I undersøkelsen ble det også stilt følgende spørsmål: Se for deg at du er strandet på en øde øy med en evigvarende musikkspiller som kun spiller én artist. Hvilken artist vil du velge? De norske respondentene navnga totalt 255 forskjellige artister, derav 46 norske.

Spørsmålene ble stilt totalt cirka 3000 nordmenn, svensker, dansker, tyskere og polakker i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for musikktjenesten WiMP i andre kvartal i år.

Mobiloptimalisering har større potensial

Digitale markedsførere om 2013: De mener det er større potensial i mobiloptimalisering enn aktivering i sosiale medier. Malin Bodolla, nordisk markedssjef for Adobe Digital Marketing, er ikke tvil om hva som lønner seg.

700 digitale fagfolk har talt. Content Marketing øker mest og scorer høyest blant prioriterte områder i 2013. Tett på følger økt konverteringsfrekvens.

Mulighetene ved mobiloptimalisering er mer spennende enn fjorårets store hit – aktivering i sosiale medier. Dette fremgår av en undersøkelse gjort av Adobe og Econsultancy.

Undersøkelsen belyser blant annet forventet prioritering og muligheter innen digital markedsføring i 2013. Over 700 digitale markedsførere i hovedsakelig Storbritannia, andre europeiske land og USA er intervjuet.

Hovedprioritet
På spørsmål om hvilke områder som vil prioriteres mest, svarer nær fire av 10 (39) prosent – og betydelig flere enn i fjor, Content Marketing, eller innholdsfokusert markedsføring i digitale kanaler.

Et annet høyt prioritert område er optimalisering av konverteringsfrekvens, i form av å øke andelen besøkende som foretar seg handlinger som for eksempel kjøp. I år oppgis dette blant de viktigste områdene av 39 prosent, mot 34 prosent i fjor.

De to områdene tar dermed begge over toppscoren for prioriterte områder fra «aktivering i sosiale medier», som faller fra 39 prosent i fjor til 38 prosent i år.

Spennende muligheter
Mer enn fire av 10 (43 %) fagfolk mener mobiloptimalisering, i betydningen å tilrettelegge for å kommunisere med målgruppen på tvers av mobile plattformer og enheter, er blant de mest spennende mulighetsområdene i 2013.

En av tre (35 %) angir målrettede og personifiserte online-aktiviteter blant de mest spennende mulighetene. Å engasjere via sosiale medier anses fortsatt som spennende – men andelen faller kraftig fra 54 prosent i fjor til 35 prosent i år.

Respondentene vier med andre år større oppmerksomhet til den økende spredningen og bruken av mobile enheter. Samtidig har andelen som mener det er meget viktig å forstå hvordan vi bruker mobile enheter for å finne og kjøpe varer og tjenester økt fra ca 50 til 61 prosent siden ifjor.

Mer målbare aktiviteter
Åtte av 10 digitale fagfolk (84 prosent) svarer at deres aktiviteter blir mer målbare i 2013. Nesten halvparten (48 %) mener de digitale budsjettene vil krympe i år, og at alt som gjøres derfor må rettferdiggjøres.

Andelen som mener egen markedsavdeling mangler kompetanse for å utnytte teknologien fullt ut har sunket fra 29 til 21 prosent. Men bare 18 prosent mener organisasjonen har den teknologi som trengs for å oppnå suksess.

– For å lykkes må markedsavdelingene klare både å tenke kreativt og analysere forbrukernes adferd på nettet. Samtidig som mange markedsbudsjetter krymper, skjerpes også kravene til å dokumentere effekten av kampanjene, overfor kunder så vel som ledelse, sier Malin Bodolla, nordisk markedssjef for Adobe Digital Marketing.

Fakta

  • Undersøkelsen er foretatt av Econsultancy i samarbeid med Adobe og er basert på en rundspørring blant mer enn 700 digitale markedsførere fra et bredt spekter av bransjer.
  • Respondentene er hovedsakelig fra Storbritannia, andre europeiske land og USA.

 

Mobilteknologi vil gi norsk IT-vekst i år

Fire av ti bedrifter har skrudd opp it-budsjettet i år, viser en spørreundersøkelse blant norske it-sjefer. Veksten i markedet vil komme innen mobilteknologi og datavarehusløsninger, mener Anders Lindgren i Steria.

– Ting tyder på at det blir en god vekst på it-siden også i 2013. Offentlig sektor spiller en viktig rolle også i år, samtidig som vi har sterke indikasjoner på at det planlegges forholdsvis store investeringer i flere sektorer, sier Anders Lindgren, kommunikasjonsdirektør i Steria.

Får større budsjetter
I en undersøkelse Rock IT har gjennomført på oppdrag for Steria melder 42 prosent av it-sjefene at de får større budsjett i 2013 sammenlignet med fjoråret.

44 prosent svarer at budsjettet ligger cirka der det lå i 2012. 10 prosent melder at IT-budsjettet har blitt ”litt mindre”.

Det er ikke bare i it-budsjettene den forsiktige optimismen råder.

Undersøkelsen avdekker også at fire av ti norske virksomheter skal igangsette større enkeltstående it-prosjekter i 2013.

Internasjonal vekst
Den norske it-veksten sammenfaller med resultatene fra en stor undersøkelse gjennomført av amerikanske CIO Magazine.

Her svarer 48 prosent av it-direktørene som deltok at de har fått større budsjetter i år, mens 13 prosent melder om kutt.

Ifølge denne undersøkelsen er det i første rekke innen skytjenester, mobilteknologi og datavarehusløsninger at veksten vil komme.

– Også i Norge styrker nettskyen sin posisjon. I løpet av kun ett år har skyteknologi blitt mer aktuell for halvparten av norske virksomheter. Derimot har vi nok vært ganske tilbakeholdne med å tilrettelegge for mobilitet på arbeidsplassen, sier Lindgren.

Må bli mer effektive
I den norske undersøkelsen forteller 76 prosent av it-sjefene at arbeidsmengden har blitt større, uten at ressursene øker tilsvarende. – Selv om viljen til å bruke penger på it er til stede, forventer toppledelsen stadig større avkastning på investeringene sine. Denne utford ringen må it-sjefen belage seg på å takle også i år, kommenterer Lindgren.

– Dette fokuset på effektivisering er forståelig, og det er ingen tvil om at riktig it-satsing kan bidra til å redusere kostnader og gjøre bedriften mer strømlinjeformet. Men det er viktig at satsingen ikke bare blir intern, men at den også orienteres ut mot markedet og kundene, råder Lindgren.

3 av 4 tar med mobiltelefonen til sengs

73 prosent av dagens unge går til sengs med mobilen. 90 prosent prioriterer mobilen like høyt som å kle på seg og pusse tennene om morgenen.

 Et liv uten mobil er utenkelig for de fleste. Men for mange av dagens unge er så mye som ett minutt uten mobil helt utenkelig – den er nærmest er blitt en del av oss, viser en fersk global undersøkelse gjennomført av IT-selskapet Cisco.

I undersøkelsen Cisco Connected World Report 2012 er 1.800 studenter og unge IT-profesjonelle mellom 18 og 30 år fra 18 land verden over intervjuet om hvordan de bruker internett og mobile enheter for å kommunisere med verden rundt seg.

Og kommunikasjonen, den begynner tidlig om morgenen

  • 3 av 4 (73 prosent) tar med seg mobilen til sengs
  • 90 prosent av respondentene, også kalt generasjon Y, starter dagen med å sjekke SMS, e-post og sosiale medier – ofte før de står opp
  • Over 1 av 3 (35 prosent) gjør det samme på badet. Hele 66 prosent av de amerikanske respondentene svarer tilsvarende
  • Nesten halvparten (46 prosent) bruker mobilen ved bordet under måltider med venner eller familie
  • 63 prosent sjekker SMS, e-post og sosiale medier på mobilen mens de er ute og går
Blitt en viktig del av våre liv

– Dette viser at smarttelefonen er blitt en viktig del av våre liv. Mange kjenner seg nok igjen i at mobilen er det siste man sjekker før man sovner, og det første man tenker på når man våkner. Vi er alltid på, og brukes dette på riktig måte kan det gi oss fordeler både i det private og på jobben, sier Jørgen Myrland, administrerende direktør i Cisco Norge.

Oppdatert eller avhengig?

De fleste har ikke telling på hvor ofte de sjekker mobilen. Mange svarer at de sjekker den hvert tiende minutt eller oftere, og at dette kan oppleves som tvangsmessig.

  • Mer enn 1 av 4 (29 prosent) sier at de sjekker mobilen så ofte i løpet av en dag at de mister tellingen
  • 1 av 5 (22 prosent) sjekker mobilen for oppdateringer minst hvert tiende minutt
  • 84 prosent føler en tvangsmessig trang til å sjekke mobilen
  • 42 prosent ville følt abstinenser og en opplevelse av å bli «engstelig, som om en del av meg manglet» hvis de ikke kunne sjekke mobilen sin konstant
  • Heldigvis svarer også 42 prosent at de ikke ville hatt problemer med å sjekke mobilen sin sjeldnere
  • 60 prosent skulle ønske de ikke var så avhengige av mobilen, men at det er verdt det fordi de holder seg oppdatert
  • 12 prosent ser på det som uproblematisk å sjekke mobilen ofte
  • 16 prosent sier de ville følt lettelse hvis de ikke hadde mulighet til å sjekke mobilen sin så ofte som de gjør
Lærer seg å ta kontroll

– Undersøkelsen viser at er viktig at vi lærer oss å ta kontroll over vår egen tilgjengelighet og å sette grenser for når og hvordan vi vil respondere. Så lenge man har et fornuftig og bevisst forhold til egen tilgjengelighet, er jeg overbevist om at muligheten til å være på nett til enhver tid er et gode for de aller fleste, sier Myrland.

Nordmenn handler med mobilen som aldri før

20 prosent av nordmenn handler produkter og tjenester via sin mobiltelefon. Musikk og film dominerer fortsatt blant produktene som kjøpes via mobilen.

Det er menn som er mest ivrige på mobil handel i tillegg til at det er de under 40 år som driver utviklingen.

Gule Sider har undersøkt nordmenns vaner knyttet til mobil handel. Trenden er klar – smarttelefonen er en ny shoppingkanal.

Over 30 prosent av de mellom 18-29 år handler via sin mobiltelefon.

–At unge mennesker fører an i en slik utvikling er som forventet. Mange av de yngre i dag har kanskje aldri hatt annet enn en smarttelefon, noe som gjør at bruken blir avansert og at nye trender testes raskt, sier Håvard Atle Skaug, som er leder i Gule Sider

Sikkerhetsrisiko?
Selv om mobil handel nå brer om seg er det fortsatt mange som holder på gamle bruksmønstre.

40 prosent av befolkningen har ikke smarttelefon, og av de som ikke handler med mobilen oppgis sikkerhet og vaner som de viktigste årsakene.

Kvinner er mest opptatt av sikkerhetsrisikoen ved mobil handel, mens menn oppgir brukervennlighet som langt viktigere. Men vaner er viktigst.

Damene vil gå i butikken 
–Så mange som 32 prosent av kvinnene som sier de ikke handler med mobiltelefon i dag oppgir gammel vane som viktigste. Det kan altså se ut som om kvinnene fortsatt vil gå i butikker og shoppe fremfor å bruke telefonen sin, sier Skaug.

Av de som handler produkter og tjenester via mobil i dag er vestlendingene i mindretall. Kun 13,5 prosent av de på Vestlandet oppgir å bruke telefonen til å shoppe med.

Musikk og film dominerer
Musikk og film dominerer fortsatt blant produktene som kjøpes via mobilen. 25 prosent oppgir at dette var det siste produktet de handlet via sin mobil.

–Dette er produkter som lenge har vært viktige salgsvarer i den mobile økonomien, men også billetter til reiser og kultur kommer nå for fullt. I overkant av 23 prosent oppgir at dette var det siste produktet de kjøpte via mobilen, en utvikling som viser at nye produkter vil etablere seg innen mobilshopping, sier Skaug.

Slik handler norske forbrukere med mobilen

Mobilhandel har blitt en viktig del av den norske e-handelen, og det avspeiler seg også i betalingsmåtene. Her er tallene som overrasker positivt.

Forbrukerne bruker nemlig flere forskjellige betalingsmåter: 61 prosent av de norske forbrukerne har betalt med kort, 19 prosent med mikrobetaling, 13 prosent med faktura, 11 prosent via nettbank, ni prosent kontant ved leveranse og ni prosent med andre betalingsmåter.

Dette viser ferske tall fra DIBS E-handelsindeks (statistikk som utarbeides årlig).

Og for første gang finnes det nå tall som er spesielt rettet mot handel med mobile enheter (smarttelefoner og nettbrett).

Ungdom mest hekta på mobil handel
Undersøkelsen viser blant annet at 18 prosent av samtlige forbrukere og 29 prosent av de i aldersgruppen 15-34 år handler mobilt. Så mobilhandel er kort og godt i ferd med å bli en viktig del av e-handelen.

Butikkene tilbyr mange ulike betalingsmåter for ikke å miste kundene sine.

Dette handler forbrukerne
 med mobilen
Mange handler via mobilen når de er på farten: 36 prosent har kjøpt media/underholdning, 22 prosent har kjøpt reisetjenester, 16 prosent har kjøpt elektronikk, 14 prosent har kjøpt servicetjenester, 13 prosent har kjøpt klær og sko, 12 prosent har kjøpt produkter til hjemmet som ikke er forbruksvarer, 11 prosent har kjøpt skjønnhets- og apotekvarer og ti prosent har kjøpt forbruksvarer til hjemmet.

Derfor handler forbrukerne med mobilen
De norske forbrukerne handler med mobilen fordi det er enkelt: Hele 39 prosent sier at de bruker mobil eller nettbrett hjemme, fordi det er enklere enn med en bærbar eller stasjonær PC, 33 prosent sier at de har brukt mobilen fordi produktet skulle brukes i mobiltelefonen og 17 prosent sier at de har foretatt kjøp med mobilen fordi de var på farten (for eksempel i bilen eller på bussen).

Definisjon av handel med mobiltelefoner og nettbrett

  • Mobil handel og mobile betalinger utvikles raskt og integreres mer og mer i andre digitale kanaler.
  • Teknologi, forbrukeratferd og butikkenes salgskanaler forandres, og det innebærer at det til tider benyttes ulike definisjoner.

Stadig flere handler via mobilen og nettbrett

Norske forbrukere i høy grad har tatt til seg handel på mobile enheter: 18 prosent av samtlige og 29 prosent av de i aldersgruppen 15-34 år kjøper varer og tjenester med smarttelefon eller nettbrett.

Det viser ferske tall fra DIBS E-handelsindeks 2012. DIBS er en av de største leverandørene av betalingsløsninger til e-handel.

E-handelsindeksen 2012 har denne gang spesiell fokus rettet mot e-handel på mobile enheter.

Se også: Slik handler nordmenn med mobilen

Flest menn mobilhandler
Undersøkelsen viser blant annet at det er flere menn enn kvinner som benytter seg av dette.

På landsbasis har 21 prosent av mennene og 14 prosent av kvinnene handlet via en mobil enhet i løpet av de siste seks månedene.

Et byfenomén
I byene har 20 prosent av forbrukerne handlet med smarttelefoner og nettbrett, mens tilsvarende tall for de som bor på landet bare er 11 prosent.

De forbrukerne som har prøvd å handle med smarttelefon eller nettbrett, har etter hvert gjort det til en vane.

I gjennomsnitt har de nemlig foretatt 5,7 kjøp i løpet av de siste seks månedene. Menn handler imidlertid oftere (6,0 ganger) enn kvinnene (5,1 ganger).

Liten forskjell mellom de nordiske landene
De som bor på landet benytter seg som tidligere nevnt sjeldnere av den nye måten å handle på, men de som gjør det, gjør det nesten like ofte som de som bor i byene (5,2 ganger sammenliknet med 5,8 ganger).

De norske tallene (18 prosent for befolkningen som helhet) kan sammenliknes med at 19 prosent av de danske forbrukerne og 15 prosent av de svenske forbrukerne har begynt å handle mobilt.

Nordmenn mer optimistisk angående mobilhandel
I Danmark ble det i gjennomsnitt foretatt 5,5 kjøp i løpet av de siste seks månedene, mens svenskene i gjennomsnitt foretok 5,1 kjøp i den samme perioden.

De norske forbrukerne som har benyttet seg av mobil handel er betydelig mer optimistiske omkring fremtidens mobile handelsplattform – sammenliknet med de som ikke har prøvd.

Hele 79 prosent av disse forbrukerne forventer nemlig at de vil beholde det nåværende aktivitetsnivået eller øke nivået det kommende året.

Viktig salgskanal
– Handel med mobile enheter er raskt blitt en helt naturlig del av mange nordmenns kjøpsvaner på nettet. E-handel med mobilen representerer dermed allerede en viktig salgskanal, og det er også noe som gir e-butikkene en god mulighet til å få kunnskap om hvordan kundene ønsker å handle. Volumene er fremdeles begrensede, men vi forventer å se en betydelig økning når dette sprer seg på tvers av alle kundesegmentene. Butikkene kan dra store fordeler av denne nye digitale handelsplattformen, men det krever et godt grunnarbeid for å lykkes, sier Henrik Begby Andersen, sjef for i Dibs Norge.

Hekta på iPhone
Flere e-forbrukere handler mobilt gjennom apps (64 prosent) enn gjennom nettlesere (36 prosent).

Av de forbrukerne som har handlet mobilt, har 24 prosent gjort det via iPhone-apps, 20 prosent via iPad-apps, 16 prosent via apps i andre smarttelefoner, fire prosent via apps i andre nettbrett, åtte prosent via nettlesere i iPhone, 20 prosent via nettlesere i iPad, fire prosent via nettlesere i andre smarttelefoner og fire prosent via nettlesere i andre nettbrett.

In-App-salg utgjør en ny teknologisk handelsplattform, og det er ikke bare med henblikk på å selge digitale tjenester, men også i forhold til å selge ikke-digitale produkter og tjenester.

Fakta

  • Undersøkelsen ble gjennomført i tredje kvartal 2012 av analyseinstituttet YouGov og bygger på intervjus med mer enn 9.000 nettbrukere i Sverige, Norge, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Polen og Spania.
  • Den komplette rapporten lanseres i november måned.
  • I denne undersøkelsen refereres det til situasjoner der forbrukeren velger, kjøper og betaler for tjenester og produkter i smarttelefoner eller nettbrett. Disse kan distribueres digitalt (eksempelvis musikk og apps), fysisk (eksempelvis klær og bøker) eller det kan være tjenester (eksempelvis bussbilletter og konsertbilletter).

 

Stadig flere vil ha musikkstreaming på mobilen

33 prosent av nordmenn svarer at de er villige til å betale for å få tilgang til millioner av låter på sin datamaskin eller mobiltelefon.

Andelen øker jevnt og trutt, fra 25 prosent samme tid i fjor og 30 prosent i januar.

Alle piler peker opp for musikkstreaming – bruk, betalingsvilje og fremtidstro fortsetter å øke

Streaming vil dominere markedet
Flere har tilgang til en musikkstreamingtjeneste, flere lytter til musikk via streaming, flere er villige til å betale og flere tror streaming vil være den dominerende måten å avspille musikk på innen 2-4 år.

Den yngste generasjonen leder vei, der 8 av 10 har tilgang til en musikktjeneste og den klare majoriteten er villig til å betale for seg.

Det viser en ny undersøkelse for musikktjenesten WiMP, gjennomført av Respons Analyse i juni. WiMP gjennomfører undersøkelsen to ganger i året i tjenestens markeder, denne gangen i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.

61 prosent har tilgang til streamingtjeneste
I Norge har 61 prosent nå svart at de har tilgang til en streamingtjeneste, opp fra 37 prosent i juni i fjor og fra 56 prosent i januar, mens 8 av 10 under 30 har tilgang. 1 av 3 svarte at de lyttet til musikk via streaming forrige uke. Andelen øker fra 27 prosent ved samme tid i fjor til 31 prosent nå.

I segmentet under 30 år lytter nesten dobbelt så mange til musikk via streaming. Mens 6 av 10 i aldersgruppen under 30 år lyttet til musikk fra streaming i forrige uke gjaldt det samme kun for 1 av 10 av de over 50 år.

Hot hos ungdommen
Undersøkelsen har også i tidligere utgaver vist at det er de yngste, segmentet under 30 år, som er mest betalingsvillige.

For et år siden svarte 42 prosent av de yngste uten forbehold ja til betaling, 23 prosent svarte ”det kommer an på tjenesten” mens 35 prosent sa nei.

Nå har ja-andelen økt til 57 prosent, kanskje-andelen til 24 prosent, mens de som sier nei til å betale nå kun utgjør 20 prosent.

Fakta

  • Undersøkelse er gjennomført for musikktjenesten WiMP av Respons Analyse, der tusen personer i hvert land har svart på en nettbasert undersøkelse.
  • Tidligere utgaver av undersøkelsen er gjennomført av Norstat.
  • Denne utgaven er gjennomført i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, dvs med til sammen 4.000 respondenter.

 

Hevder loven stopper bærekraftige IT-innkjøp

– Loven om offentlige anskaffelser stopper norske bedrifter og organisasjoner fra å utøve samfunnsansvar, hevder Olaf H. Thommessen i Steria.

– Regjeringen har laget handlingsplaner, stortingsmelding og eierskapsmelding, men følger ikke opp, sier Olaf H. Thommessen i Steria.

Dette kommer fram i en ny rapport om private og offentlige innkjøp.

 Vanskelig å skille mellom leverandører
Mens 88 prosent av norske innkjøpere regner miljø- og samfunnsansvar som viktig for deres virksomhet, er det bare én av fem som faktisk kontrollerer at leverandørene holder det de lover.

Over halvparten synes det er vanskelig å skille mellom ulike leverandørers praksis når det gjelder samfunnsansvar, og lovverket oppfattes som såpass strengt at mange viker unna hele problemstillingen.

Hindrer innkjøperne
I rapporten kommer det fram at innkjøpere mener lovverket for offentlige anskaffelser hindrer dem i å bruke samfunnsansvar som kriterium for å skille mellom ulike leverandører.

– Kravene til likebehandling oppfattes som at det ikke er tillatt å stille spørsmål om bedrifters arbeid med forhold knyttet til for eksempel barnearbeid eller sosiale dumping, sier Olaf H. Thommessen, som leder Sterias arbeid med bærekraft i Norge

Han mener lovverket ikke lenger dekker dagens behov, og mener regjeringen svikter i oppfølgingen av egne vedtak. Nå etterlyser Thommessen en ny lov om offentlige innkjøp som åpner for å stille krav til leverandørenes miljø- og samfunnsansvar.

Skapte skyhøye forventninger
– Både stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar og eierskapsmeldingen som kom i fjor har skapt skyhøye forventinger til en storsatsing på bærekraft og etisk handel. Dessverre makter ikke regjeringen å følge opp sine egne føringer og intensjoner, til tross for at det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at offentlige innkjøpere skal kunne stille flere krav til miljø- og samfunnsansvar, sier Thommessen.

– Vi må både oppdatere loven om offentlige anskaffelser og få på plass dekkende og relevante sertifiseringsordninger, slik at det blir lettere å sammenligne ulike leverandørers arbeid med miljø- og samfunnsansvar, påpeker Thommessen.

Mange skandaler
Han trekker fram korrupsjonssaken i Yara tidligere i år, fjorårets avsløring av omfattende brudd på arbeidsmiljøloven ved et Adecco-sykehjem i Oslo, Statoils innblanding i korrupsjonssaken i Iran samt de livsfarlige arbeidsforholdene og utnyttelsen av barn som ble avdekket hos en Telenor-underleverandør i Bangladesh.

– Det offentlige er den i særklasse største innkjøperen i Norge, og har dermed stor påvirkningskraft på næringslivet. Det er svært viktig at offentlige innkjøp ikke bidrar til for eksempel korrupsjon, sosial dumping og brudd på menneskerettigheter, sier Thommessen.

– Har lært mye
Finn Tore Sveen, administrerende direktør for Pitney Bowes i Norge, forteller at selskapets motivasjon med rapporten er å selv bli bedre på bærekraftige innkjøp. – Vi ønsker å sette miljø- og samfunnsansvar høyt på agendaen vår, og underveis i arbeidet med denne rapporten har vi lært mye, sier han.

Pitney Bowes har siden 1920 levert varer og tjenester til bedrifter over hele verden, og som følge av rapporten er virksomheten i Norge nå i gang med å utvikle et nytt verktøy for å kontrollere og følge opp sine mange leverandører når det gjelder miljø og etikk.

Miljøfyrtårn
Siden 2007 har Pitney Bowes vært sertifisert som miljøfyrtårn i Norge, men Sveen savner tilsvarende ordninger for bedrifter som ønsker å ta et bredere samfunnsansvar.

– I dag ligger fokuset på utslipp, avfallshåndtering og energibruk. Alt dette er viktig, men for å komme oss videre må vi tenke større, sier han.

Samfunnsansvar vektes lavest
I rapporten ble innkjøperne bedt om å rangere det viktigste kriteriet når de vurderer tilbud fra leverandører. Her kom miljøforhold helt nede på fjerdeplass med en oppslutning på 9 prosent. Samfunnsansvar endte helt på bunnen med bare 2 prosents oppslutning.

– Undersøkelsen viser at særlig etikk og samfunnsansvar vektes så lavt at innkjøperne i praksis ikke påvirker hvordan varer og tjenester produseres. Dermed er det sjelden et konkurransefortrinn for leverandører å ta etiske og bærekraftige hensyn, understreker Olaf H. Thommessen.

Fakta

  • Rapporten ”Miljø- og samfunnsansvar i innkjøpsprosesser” er utført av Steria på vegne av Pitney Bowes Norge og underleverandørene Scandinavian Business Seating og AB Edsbyverken.
  • 335 små, mellomstore og store offentlige og private virksomheter har gitt innsyn i sine holdninger og rutiner i forbindelse med innkjøp.
  • 88 prosent av norske innkjøpere mener miljø og samfunnsansvar er viktig for deres virksomhet.
  • 69 prosent har retningslinjer for miljø i sin organisasjon, men bare 39 prosent har retningslinjer for menneskerettigheter.
  • 46 prosent synes det er vanskelig å skille mellom ulike leverandørers miljøansvar.
  • 54 prosent mener det er vanskelig å skille mellom leverandørenes samfunnsansvar.
  • Miljøforhold og samfunnsansvar kommer på fjerde og femte plass blant innkjøpskriterier, bak kvalitet, pris og levering/kundeservice.
  • Mens 54 prosent vurderer leverandørens arbeid med miljø i innkjøpsprosessen, er det kun 14 prosent som vurderer leverandørens innsats mot korrupsjon.
  • Kun 21 prosent kontrollerer at leverandørene faktisk holder det de lover når det gjelder miljø- og samfunnsansvar.

(Kilde: Rapporten ”Miljø- og samfunnsansvar i innkjøpsprosesser” – Steria/Pitney Bowes)

Foto: John Hughes